Etter å ha blitt oppfostret i flere år av abbedisse Katherine de la Pole tok Henrik interesse i Edmunds oppdragelse. Straks han ble voksen ble han gitt en tittel og land av Henrik. Både Edmund og hans bror Jasper ble etter hvert gjort til kongens rådgivere da de var hans gjenværende slektninger. Begge hadde innflytelsesrike posisjoner i Englands parlament. Edmund ble også gitt slottet Baynard's Castle i London. Etter at hans første ekteskap ble annullert ble han ble gift med Margaret Beaufort, grevinne av Richmond og Derby. Før rosekrigene begynte var Edmund en venn av Richard av York og støttet ham som rikets regent da kongen ble syk i tiden 1453 og 1454. Etter at innbyrdeskrigen begynte i 1455 ble Edmund sendt av York til sørlige Wales for å opprettholde kongens autoritet. Mens han var der ble York veltet av kongen og som hevn ble yorkistiske styrker sendt mot Edmunds hær i Wales. Han ble tatt til fange ved Carmarthen Castle og døde der av byllepest den 3. november 1456, kun 26 år gammel.
Jasper forlot hoffet etter brorens død og dro tilbake til Wales hvor hans samlet støttet for huset Lancaster. Han tok brorens enke Margaret under sin beskyttelse ved Pembroke Castle, og hennes sønn Henrik Tudor, den framtidige kong Henrik VII ble født der den 28. januar 1457. Edmund Tudor er en relativ ukjent figur i historien, men er stamfaren til Tudor-slekten av konger og dronninger i England.[5]
Samme år som han giftet seg brøt rosekrigene ut, og Richmond ble tatt til fange av yorkistene, nærmere bestemt Herbertslekten. Han ble fengslet i Carmarten Castle i Wales, hvor han ble smittet av pest og døde. Hans eneste barn var Henrik, som ble født mer enn to måneder etter hans død, og som senere ble kronet som Henrik VII.
Referanser
^Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
