Edmund Stonor (1831–1912) var en fremtredende britisk katolskerkebiskop. Edmund Stonor hadde embetet som kannik av Laterankirken i Roma i Kirkestaten/Italia, og senere som titulærerkebiskop av Trapezus.
Den 13. april 1856, da 25 år gammel, ble han ordinert til prest.
Erkebiskop
Den 11. februar 1889, 57 år gammel, ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Trapezus og ble ordinert senere samme måned, den 24. februar. Hovedkonsekrerende var Raffaele Monaco La Valletta, kardinal-biskop av Albano; medkonsekrerende var Elia Bianchi, titulærerkebiskop av Nicosia, og Francesco di Paolo Satolli, titulærerkebiskop av Naupactus.
Ved hans bispevielse deltok også den katolske Lord William Beauchamp Nevill og hans nye kone Mabel Murietta, sammen med «de fleste av de engelske besøkende og boende i Roma».[6]
Han var en av de bispelige konsekratorene til William Henry O'Connell, den fremtidige kardinal-erkebiskopen av Boston.
Han var den «energiske, hengivne Chief Chaplain» for de engelsktalende Zuavi Pontifici (pavelige zouaver).[7]
Erkebiskop Stonor døde den 28. februar 1912, 80 år gammel.
