Han begikk selvmord like etter Tysklands kapitulasjon.
Liv og virke
Første verdenskrig
Kinzel meldte seg den 16. oktober 1914 som frivillig til første verdenskrig til Infanterieregiment Graf Tauentzien von Wittenberg (3. Brandenburgisches) Nr. 20. Han ble etterhvert leder for en granatkasteravdeling, og ble såret i mars 1915 på Vestfronten. Han ble forfremmet og ble i 1917 stabsoffiser. Han ble tildelt Jernkorset i begge klasser.
Mellomkrigstiden
Etter krigen var han først med i et frikorps i 1919 og så kom han med i Reichswehr. Tyskland bygde seg langsomt opp militært, og Kinzel steg i gradene og tjenestegjorde i mange avdelinger.
I 1930 ble han for første gang tatt inn i tyske militærretterretning, Fremde Heere. Fra 1. oktober 1933 til 31. mars 1936 assisterte Kinzel mden tyske militærattaché i Warszawa. Deretter var han ved Infanterie-Regiment 66 ih Magdeburg, så ved 19. Infanterie-Division.
Den 1. mai 1942 ble han satt i Führerreserve, men var så fra 23. mai til 11. november 1942 generalstabssjef for XXIX. Armeekorps, som på den tiden kjempet i Sør-Russland. Deretter ble han på nytt satt i Førerreserven, og den 1. januar 1943 ble han forfremmet til generalmajor.
I september 1944 ble han kommandør for 570. (senere omgjort til 337.) Volksgrenadier-Division. Deretter ble han i mars 1945 generalstabssjef for Heeresgruppe Weichsel og kort etter forfremmet til general (tysk: General der Infanterie).
Den 22. april 1945 ble han utnevnt til generalstabssjef for Operationsstab Nord av Karl Dönitz. Han inngikk i den delegasjon forhandlet med feltmarskalk Bernard Montgomery i Wendisch Evern på Lüneburger Heide og så under generaladmiral Hans-Georg von Friedeburg den 4. mai 1945 undertegnet den tyske kapitulasjonen i det nordvestre Tyskland, Nederland og Danmark.
Ved den tyske generalkapitulasjon tre dager etter kom han i britisk krigsfangenskap. Da regjeringen Dönitz ble arrestert den 23. mai, begikk han samme dag selvmord, sammen med sin kjæreste Erika von Aschoff.[2]
Ridderkorset
I 1942 ble han dekorert med Jernkorsets ridderkors, noe som i 1942 bare ble tildelt ved ekstrem tapperhet eller særlig dyktig lederskap.
Litteratur
Miller, Michael D. & Collins, Gareth. «General der Infanterie Eberhard Kinzel». Axis Biographical Research (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. februar 2013. Besøkt 14. februar 2013.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Fellgiebel, Walther-Peer (2000). Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945 – Die Inhaber der höchsten Auszeichnung des Zweiten Weltkrieges aller Wehrmachtteile [The Bearers of the Knight's Cross of the Iron Cross 1939–1945 — The Owners of the Highest Award of the Second World War of all Wehrmacht Branches] (på tysk). Friedberg, Germany: Podzun-Pallas. ISBN978-3-7909-0284-6.
Scherzer, Veit (2007). Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives [The Knight's Cross Bearers 1939–1945 The Holders of the Knight's Cross of the Iron Cross 1939 by Army, Air Force, Navy, Waffen-SS, Volkssturm and Allied Forces with Germany According to the Documents of the Federal Archives] (på tysk). Jena, Germany: Scherzers Miltaer-Verlag. ISBN978-3-938845-17-2.