Déodat Gratet de Dolomieu
Født		23. juni 1750[1][2] Dolomieu
Død		26. nov. 1801[3][4][5][6] (51 år) Châteauneuf
Beskjeftigelse		Geolog, mineralog, vulkanolog
Utdannet ved		École des mines de Paris
Far		François de Gratet de Dolomieu
Nasjonalitet		Frankrike
Medlem av		Det franske vitenskapsakademiet (1795–) Johanniter-ordenen (verv eller stilling: kommandørkaptein)
Utmerkelser		Malteserordenen
Déodat Gratet de Dolomieu på Commons

Déodat Gratet de Dolomieu (født 23. juni 1750 i Dolomieu i Dauphiné i Frankrike, død 26. november 1801 i Châteauneuf) var en fransk geolog. Mineralet dolomitt og et krater på vulkanen Piton de la Fournaise er oppkalt etter ham.

Déodat de Dolomieu ble født som et av elleve barn til marki de Dolomieu og hans kone Marie-Françoise de Berenger. Allerede som barn viste Déodat betydelige intellektuelle evner og interesse for naturen rundt hjemstedet i Alpene i sørøstlige Frankrike.^{[trenger referanse]}

Dolomieu var i begynnelsen en sterk tilhenger av den franske revolusjonen,^{[trenger referanse]} som begynte i 1789. Imidlertid ble flere av hans nære venner og slektninger halshugget med giljotin og da snudde han og ble imot revolusjonen.^{[trenger referanse]}

Innen 1800-tallet hadde Dolomieu utviklet et internasjonalt rykte som en av de ledende geologene i hele verden og han ble invitert til å delta under flere vitenskapelige ekspedisjoner.^{[trenger referanse]}

I mars 1799 under en ekspedisjon til Egypt ble Dolomieu svært syk og han ble tvunget til å forlate Alexandria og reise tilbake til Frankrike. Under reisen tilbake til Frankrike ble skipet hans fanget i en storm og de søkte tilflukt ved havnen i Taranto i Italia der Dolomieu ble tatt til krigsfange. Byen Taranto var på denne tiden en del av kongeriket De begge Sicilier, som da lå i krig med Frankrike. Dolomieu ble overført til Messina i Sicilia der han ble fengslet under forferdelige forhold, i isolat, for de neste 21 månedene.^{[trenger referanse]}

Fengslingen av en verdensberømt forsker, under slike forhold, var forkastelig ifølge det intellektuelle fellesskapet i Europa.^{[trenger referanse]} Selv det vitenskapelige fellesskapet av England (som også var i krig med Frankrike) protesterte mot innesperring av Dolomieu under slike forhold.^{[trenger referanse]}

Dolomieu ble til slutt løslatt og han gjenopptok sine vitenskapelige studier og mange ekskursjoner. Men hans helse, forverret av det lange fengselsopphold på Sicilia, ga etter under en ekspedisjon til Alpene. Déodat de Dolomieu døde den 28. november 1801 i hjemmet til søsteren i Châteauneuf, som ikke lå fra hans barndomshjem i Dauphiné.

• Paul Caminada (2006). Das abenteuerliche Leben des Forschungsreisenden Déodat de Dolomieu (1750-1801). Projekt Verlag. 
• Paul Caminada (2008). Der Forschungsreisende Déodat de Dolomieu (1750-1801). Der Namensgeber der Dolomiten. s. 42-45.