Dumme hvite menn ...og andre dårlige unnskyldninger for nasjonens tilstand (engelsk originaltittel: Stupid White Men ...and Other Sorry Excuses for the State of the Nation!) er en satirisk og politisk bok av Michael Moore. Den er oversatt til norsk av Alexander Leborg og utgitt av Aschehoug forlag.^[1] Den ble utgitt i 2001 i USA og kom på norsk i 2003.

Selv om forlaget var overbevist om at boken ville bli avvist av det lesende publikumet i USA etter angrepene den 11. september 2001 tilbrakte den 50 sammenhengende uker på bestselgerlisten i The New York Times. Åtte uker på førsteplass. Den har blitt gjenopptrykket utallige ganger og huskes hovedsakelig ved sin korttittel, Dumme hvite menn. Boken er meget kritisk av den nyere amerikanske politikken generelt og i særdeleshet til politikken til Bush-administrasjonen. Moores satiriske bønn, «A Prayer to Afflict the Comfortable» («En bønn for å plage de komfortable») ble først publisert i denne boken.

Moore fullførte Dumme hvite menn kort tid før 11. september 2001. Hans utgiver, HarperCollins, nektet først å utgi boken da det fryktet dårlig publisitet i kjølvannet av terrorangrepene til tross for forskudd på trykking av 50 000 kopier.

HarperCollins ønsket at Moore skrev om halvparten av boka for å tone ned kritikken av presidenten. De ønsket også å endre tittelen til Michael Moore: The American, fjerne tre kapitler: «Kill Whitey!», «Dear George», og «A Very American Coup», og insisterte på at Moore selv skulle betale for kostnadene av den reviderte boken, noe som ville koste rundt 100 000 dollar. Om han ikke føyde seg ville de ganske enkelt avstå fra å utgi boken og heller utgi billigutgaver av hans tidligere utgivelser. I denne boken foreslo Moore å antyde at Rupert Murdoch, eieren av News Corporation og HarperCollins, hadde «avslått» denne beslutningen.

Den 1. desember gjorde Moore en presentasjon i New Brunswick i New Jersey. Han fortalte sitt publikum om striden med å få sin bok utgitt og at de eneste kopiene som eksisterte ville snart bli resirkulert og ville antagelig komme tilbake som bøker utgitt av Rush Limbaugh eller Bill O'Reilly. Moore leste om de første kapitlene fra boken, og i publikumet den dagen satt Ann Sparanese, en bibliotekar fra Englewood i New Jersey. Hun sendte ord ut på ulike epostlister, inkludert «Social Responsibilities Round Table» («Rundbordet for sosial ansvarlighet», SRRT) og «Library Juice», hvor hun forklarte Moores knipe. Hun uttrykte at «denne striden er ikke bare en manns strid med et forlag, men er en strid for å bevare ytringsfriheten og for å stoppe sensur». Moore var ikke oppmerksom på dette grasrotopprøret før han mottok en rasende telefon fra forlaget to dager etter presentasjonen.

Til tross for HarperCollins' bedømmelse og, i henhold til Moore, forlagets bevist begrensete promotering av boken, ble den likevel en enorm suksess og havnet på bestselgerlisten for faglitteratur i 2002 ved betydelige bokhandlere som Barnes & Noble og Amazon.com, og okkuperte førsteplassen i både USA og Storbritannia, Tyskland, Irland og andre steder.

Boken ble kritisert i en annen bok, utgitt med støtte fra den amerikanske regjering, og med den lite originale tittelen Michael Moore Is a Big Fat Stupid White Man (Michael Moore er en stor feit dum hvit mann). HarperCollins utga også denne boken.

• Et bonuskapittel som kan leses online
• A Prayer to Afflict the Comfortable er reprodusert her