Drevjo (også skrevet Drevja)[1] er ei elv i Vefsn kommune i Nordland. Den renner fra Drevvatnet til Vefsnfjorden. Elva er 17,7 km lang (29,6 km regnet fra fjerneste kilde), og har et nedbørfelt på 176,83 km².[2] Middelvannføringen ved munningen er 12,02 m³/s.[2]
Navnet kommer av drøv, som betyr avleiring.[3] Elva har også gitt navn til bygda Drevja og til Drevjedalen.
Elvas løp
Drevjo har utspring fra Drevvatnet, hvor en rekke mindre elver og bekker samles. De største av disse er Kaldåga, Buktelva og Dyrhaugelva. Fra Drevvatnet renner elva mot sørvest gjennom den brede Drevjedalen. Omtrent midtveis kommer sideelva Komra inn fra øst. Ved munningen har Drevjo dannet et elvedelta kalt Drevjaleira, som er vernet som naturreservat.
Inngrep og bruk
Det ligger jordbruk og bebyggelse langs hele Drevjedalen. Nordlandsbanen går parallelt med elva, og en rekke veier går gjennom nedbørfeltet, hvorav de viktigste er fylkesvei 78 og fylkesvei 241.
Vest for Drevvatnet er to av sideelvene utbygd til kraftproduksjon i Kaldåga kraftverk, og flere fjellvatn er regulert.
Fiske
I likhet med naboelvene Fusta og Vefsna er også Drevjo rammet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og laksetrappa ved Forsmo er stengt.
Vern
Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973.[4] Ved munningen i Vefsnfjorden ligger Drevjaleira naturreservat, som ble opprettet i 2000 for bevare det eneste gjenværende våtmarksområdet langs Vefsnfjorden, på grunn av områdets betydning som trekkområde for våtmarksfugl.[5]
Referanser
