«Don't ask, don't tell» (norsk: ikke spør, ikke fortell) er den dagligdagse betegnelsen på en amerikansk militær forskrift som var i kraft fra 1993 til 2010 og gjennomførte Public Law 103–160, kodifisert i 10 U.S.C. Sec. 654. Forskriften forbød diskriminering og krenkelser mot homofile og bifile personer i det amerikanske militæret som holdt sin legning skjult, samtidig som den forbød åpent homofile og biseksuelle personer å tjenestegjøre. Nærmere bestemt forbød forskriften personer som «utviser en tendens til eller intensjon om å delta i homoseksuelle handlinger» fra å tjenestegjøre, med den begrunnelse at deres tilstedeværelse «ville utgjøre en uakseptabel risiko mot den høye moralske standard, gode orden og disiplin og samhold i avdelingene som er essensiell for militær evne».^[1] Forskriften var kontroversiell og møtte motstand både fra forkjempere for homofiles og bifiles rettigheter og grupperinger som ønsket å opprettholde det tidligere totalforbudet mot homofile og bifile i forsvaret.^[2] «Don’t Ask, Don’t Tell» ble opphevet 20. september 2011, og siden har åpent homofile og bifile personer fritt kunnet tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret.^[3]

Forskriften ble innført som et kompromiss i 1993 av president Bill Clinton, som hadde lovet å tillate alle borgere uansett seksuell orientering å tjenestegjøre åpent i militæret – et brudd med det gjeldende totalforbudet mot alle som ikke var heteroseksuelle.^[4] Selve forskriften ble utarbeidet av blant annet Colin Powell.^[5] Den ble undertegnet 30. november 1993 og ble opprettholdt av Clintons etterfølger, George W. Bush. Under presidentvalgkampen i 2008 gikk Demokratenes presidentkandidat Barack Obama inn for å fjerne forskriften helt og la åpent homofile og bifile fritt kunne tjenestegjøre i forsvaret.^[6] Obama ble valgt til president, men det første forsøket på å fjerne forskriften ble stanset i Senatet i september 2010 etter en filibuster ledet av republikanske John McCain.^[7] Et nytt forslag ble fremmet i desember samme år og vedtatt i Representantenes hus med 250 mot 175 stemmer og i Senatet med 65 stemmer mot 31 stemmer.^[8] President Obama undertegnet opphevelsen 22. desember 2010,^[9] og den trådte i kraft 20. september 2011.^[3]

Den norsk-amerikanske obersten Margarethe Cammermeyer måtte gå på grunn av sin legning, men fikk tilbake stillingen fordi forskriften ennå ikke var trådt i kraft da hun ble dimittert i 1992.^[10]

Harvey Milk er en av tjenestemennene i den amerikanske marinen som ble råket av forbudet mot homofile og bifile i det amerikanske militæret før «don't ask, don't tell» trådte i kraft. Milk tjenestegjorde som løytnant i den amerikanske marinen under Koreakrigen om bord på ubåtredningsskipet USS «Kittiwake» (ASR-13).^[11] Han trakk seg fra marinen i 1955 med det som kalles en «avskjed i unåde».^[12] Milk trakk seg for ikke å bli stilt for krigsrett som åpen homofil.^[13] I 2021 oppkalte den amerikanske marinen skipet USNS «Harvey Milk» (T-A0-206) etter Milk, for å hedre han.^[14]