Dominique Strauss-Kahn

Dominique Strauss-Kahn
Født25. apr. 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Neuilly-sur-Seine
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker, advokat, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet ved
Doktorgrads-
veileder
André Babeau[5]
EktefelleAnne Sinclair (19912013)
SøskenMarc-Olivier Strauss-Kahn
BarnVanessa Strauss-Kahn[6]
PartiParti socialiste
NasjonalitetFrankrike
Medlem avHEC Alumni
UtmerkelserStorkors av Alaouite-ordenen (2008)
Republikkens orden
Frankrikes finansminister
1997–1999
RegjeringJospin
ForgjengerJean Arthuis
EtterfølgerChristian Sautter
IMF-direktør
2007–2011
ForgjengerRodrigo Rato
EtterfølgerChristine Lagarde
Signatur
Dominique Strauss-Kahns signatur

Dominique Strauss-Kahn, ofte omtalt som DSK, (født 25. april 1949 i Neuilly-sur-Seine i Frankrike) er en fransk økonom, advokat og politiker, medlem av det franske sosialistpartiet (PS). Han var finansminister under Lionel Jospin, og tilhører den reformvillige fløyen av PS.

Han forsøkte i 2006 å bli nominert som sosialistpartiets presidentkandidat, men måtte se seg slått av Ségolène Royal i november 2006.

EU-landenes finansministre ble 10. juli 2007 enige om å nominere Strauss-Kahn som ny leder av Det internasjonale pengefondet etter Rodrigo de Rato som i juni overraskende varslet sin avgang alt i oktober. Strauss-Kahn måtte trekke seg som leder for Det internasjonale pengefondet etter anklager om seksuelle overgrep i New York. i mai 2011. Saken ble til slutt avvist av påtalemyndigheten på grunn av på påstått fornærmedes manglende troverdighet.[7]

Tidlig liv

Dominique Strauss-Kahn ble født 25. april 1949 inn i en jødisk familie i Neuilly-sur-Seine; han tilbrakte deler av sin barndom i Marokko og Monaco.

Akademisk karriere

Strauss-Kahn er professor på Institut d'études politiques de Paris («Sciences Po») og École des Hautes Études Commerciales de Paris (HEC). Han har både en universitetsgrad i offentlig rett og en Ph.D og en agrégation i økonomi. I 1977 ble han professor i økonomi, og underviste ved universitetet i Nancy (1977–1980), ved Université Paris X: Nanterre (fra 1981) og ved École nationale d'administration. Han er for tiden professor ved «Sciences Po» hvor han underviser i mikroøkonomi og makroøkonomi.

Politisk karriere

Strauss-Kahn var opprinnelig medlem av den kommunistiske studentgruppen Union des étudiants communistes[8] På 1970-tallet sluttet han seg til det venstre-orienterte, populistiske politiske partiet Mouvement républicain et citoyen. Han ble her kjent med senere statsminister Lionel Jospin, og gikk inn i sosialistpartiet da Jospin ledet dette og dannet Socialisme et judaïsme («sosialisme og jødedom»).[trenger referanse]

I 1986 ble han valgt inn i Frankrikes nasjonalforsamling for første gang, fra en valgkrets i Haute-Savoie, og i 1988 fra en krets i Val-d'Oise. Han ble leder av nasjonalforsamlingens finanskomite, og ble kjent for et skar ordveksling med finansminister Pierre Bérégovoy.

Minister for handel og industri 1991-1993

I 1991 ble han minister for handel og industri i Édith Cressons regjering, og beholdt denne etter at Pierre Bérégovoy dannet regjeringen, og fram til valgnederlaget i 1993.

Karrieren på 2000-tallet

Han forsøkte i 2006 å bli nominert som sosialistpartiets presidentkandidat til presidentvalget i Frankrike 2007. Hans hovedutfordrere var tidligere statsminister Laurent Fabius og Ségolène Royal. Strauss-Kahn kom på andreplass, bak Royal.

Politiske verv

Overgrepsanklage mai 2011

Strauss-Kahn ble 14. mai 2011 arrestert i New York etter anklager om seksuelle overgrep. Dette har skapt sterke reaksjoner i Frankrike, da han ble ansett som en av de fremste kandidatene ved det kommende presidentvalget i landet.[9] Han har også tidigere blitt beskyldt for seksuelle overgrep.[10] 16. mai ble han fremstilt for retten.[11] Som følge av arrestasjonen, trakk han seg 19. mai 2011 som leder for IMF.[12] Senere samme dag besluttet retten at han kunne løslates til husarrest mot en kausjon på en million dollar.[13] Imidlertid frambrakte politiets etterforskning nye bevis i saken og avdekket at stuepiken hadde løyet om en rekke forhold, slik at han 1. juli 2011 ble løslatt og fikk tilbakebetalt kausjonsbeløpet.[14]Det faktum at hun er tatt i løgn medfører at etterforskerne ikke fester lit til hennes forklaring og hennes troverdighet som vitne er svekket.[15] Det er derfor forventet at tiltalen mot ham vil bli droppet. [16]

Saken ble til slutt avvist av påtalemyndigheten på grunn av påstått fornærmedes manglende troverdighet og mangel på bevis.[7] Påtalemyndighetene hevdet de «ikke lenger hadde tillit» til at Strauss-Kahn utover rimelig tvil var skyldig siden stuepikens versjon av hva som skjedde stadig endret seg.[17][18]

Bibliografi

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dominique-Strauss-Kahn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022132, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 117586[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=dominique;n=strauss+kahn[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 040912906[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.businessinsider.com, besøkt 26. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «- Strauss-Kahn-saken avvises» Aftenposten 22. august 2011, 22. august 2011
  8. ^ David Revault d'Allones, Le PS donne au monde un grand argentier i Libération, publisert 29. september 2007
  9. ^ «Frankrike i sjokk etter sex-arrestasjon». Aftenposten. 15. mai 2011. Besøkt 15. mai 2011. 
  10. ^ «Dominique Strauss-Kahn faces further claim of sexual assault» (på engelsk). The Guardian. 16. mai 2011. Besøkt 16. mai 2011. 
  11. ^ «Strauss-Kahn for retten i dag». Aftenposten. 16. mai 2011. Besøkt 16. mai 2011. 
  12. ^ «Strauss-Kahn går av som leder for IMF». Aftenposten. 19. mai 2011. Besøkt 19. mai 2011. 
  13. ^ «Strauss-Kahn løslates». Aftenposten. 19. mai 2011. Besøkt 19. mai 2011. 
  14. ^ «- Strauss-Kahn løslates i påvente av rettssak». Aftenposten. 1. juli 2011. Besøkt 2. juli 2011. 
  15. ^ «- Stuepiken innrømmer å ha løyet». Aftenposten. 1. juli 2011. Besøkt 2. juli 2011. 
  16. ^ «- Påtalemyndigheten vil droppe voldtektssiktelsen mot Strauss-Kahn». Aftenposten. 5. juli 2011. Besøkt 5. juli 2011. 
  17. ^ «Prosecutors tell NY judge to drop Strauss-Kahn case» Arkivert 24. august 2011 hos Wayback Machine., Reuters, 22. august 2011, besøkt 23. august 2011
  18. ^ «Siktelsen mot Strauss-Kahn er frafalt», Aftenposten 23. august 2011, besøkt 24. august 2011

Eksterne lenker