I 1647 ble han sendt til Mexico og i 1648 til Filippinene. Der underviste han i teologi i Manila, ved Santo Tomás-universitetet.
Navarrete var en av de få europeere på den tid til å besøke kailifolkets område på vestkysten av Sulawesi; han nedtegnet noen av de mest presise av de tidlige skildringer derfra, og også av Minahasahalvøya.
Fra Filippinene ble han i 1658 sendt til Macao i Kina.
Misjonær i Kina
Frem til 1665 virket han som misjonær i provinsene Fujian og Zhejiang. Da det brøt ut kristenforfølgelser i 1665, ble han forvist til Kanton. Han synes da først å ha stilt seg velvillig til det tolerante holdning som jesuittene hadde gått inn for hva gjelder kristnes deltakelse i de kinesiske Konfucius-seremonier og i deres forfedrekult, noe som gav seg nedslag i hans samtykke under Kanton-konferansene mellom representanter for forskjellige ordenssamfunn i 1668 og etterpå.
Navarrate ble høyr respektert av pave Innocens XI, som ville ha ham til biskop for de kinesiske misjoner, men pater Navarrete nektet.
Til Europa
Mot slutten av 1669 forlot han i all hemmelighet byen og kom etterhvert til Roma. Der fremla han i Det hellige Officium, den katolske kirkes øverste organ for lærespørsmål, 119 dubia (tvilsspørsmål) om jesuittenes akkomodasjonsmetoder. Deretter begav han seg til Spania. Der offentliggjorde han i 1676 sitt store verk Tratados Históricos... som ble berømt for sin beskrivelse av Kina. Der åpenbarte Navarrete seg for offentligheten som en motstander av jesuittenes akkomodasjonsteologi. Ett av traktatene han tok med, var et gammelt skriv fra jesuitten Niccolò Longobardo, som tidligere hadde uttrykt sine tvil om metodene. Verket ble oversatt til fransk i 1697 og utgitt i 1701, da ritestriden i Kina for alvor var blusset opp igjen.
Annet bind at Tratados, kalt «Controversias antiguas y modernas de la Mission de China» (1679) ble forbudt av inkvisisjonen og de fleste eksemplarer ble inndratt.
Verket var sterkt anti-jesuittisk (som blant annet benektet den nestorianske steles ekthet), og dette var med på å forklare at verket ble oversatt til de gleste europeiske språk. Det ble særdeles populært i England, og beundret av de franske jansenister og av Voltaire.[6]
Erkebiskop
I 1677 ble Navarro utnevnt av paven til erkebiskop av Santo Domingo, etter forslag fra kong Karl II av Spania, og reiste så til Vestindia. Han ble bispeviet den 4. april 1682. Han virket der til sin død. Skjønt han hadde opponert mot jesuittene i striden om de kinesiske riter, hadde han den høyeste aktelse for deres virke i sitt bispedømme. I sine brev til visekongen og til kongen priser han jesuittene høyt og ber om at myndighetene gir tillatelse til at de etablerer et kollegium i Santo Domingo, hans bispeby.
Sitat
«Kineserne er veldig dyktige med imitasjoner. De har imitert til fullkommenhet hve enn de har sett som stammer fra Europa. I provinsen Kanton er deres kontrafeier so perfekte at de tilbys til salg i innlandet som varer kjommet fra Europa.»[trenger referanse]
Verker
«Copie de quelques points arrestez dans une assemblée des Pères de la Compagnie de Jésus en la ville de Ham-tcheou...», 1642, i Charles Le Gobien: Histoire de l'Edit de l'empereur de la Chine en faveur de la religion chrétienne avec un éclaircissement sur les honneurs que les Chinois rendent à Confucius et aux morts, Paris 1698, s. 278-284.
Apologia pro Decreto..., 1700, 76-79, Georg Pray, Geschichte der Streitigkeiten... I, 1792, 104-108.
Epistola P. Dominici Fernandi Navarrete O.P. ad R.P.J. P. Oliva. .., 4.9. 1665, i: Apologia pro Decreto..., 1700, 69-73.
Anciens Mémoires de la Chine..., 1700, 144-162, Pray I, 195-200.
Informe del P. Domingo Navarrete O.P. al R.P. Feliciano Pacheco..., 8.3. 1668, i: Navarrete, Tratados Históricos II, 1676, 259-356.
De las respuestas que se dieron..., 8.3. 1668, i: Tratados Históricos II, trat. VI n. 3.
Carta del P.F. D. Navarrete, 22.4. 1668, i: Tratados Históricos II, trat. VI n. 5.
Respuesta del R.P. D. Navarrete, 17.4. 1669, i: Tratados Históricos II, trat. VI, n. 8.
Brev 29.9.1669, i: Le Gobien: Histoire de L'Edit..., 1698, 255 ff.
Relatio..., 29.8. 1673, og Certificatio del R.P.F. D. F. Navarrete 26.2. 1674, i: Apologie des Dominicains..., 1699, 323-329.
Dubia Sinensium, 22.4. 1674, i: Tratados Históricos I, 483-514 (de 119 Dubia som Navarrete la frem i Roma i 1672).
Tratados Históricos, politicos, ethicos, y religiosos de la Monarchia de China I, 1676; engelsk: An account of the Empire of China, Historical, Political, Moral and Religious, i: Churchill, A Collection of Voyages and Travels I, 1704, 1732, 1744; eller kun Navarretes reiseskildring, engelsk: Astly, New General Collection of Voyages and Travels III, 1745; Blair Robertson, The Philippine Islands XXXVII, 1906, 285-306; XXXVIII, 1906, 17-71; fransk i: Prévost, Histoire générale des Voyages VI, 1749, 177-205; De la Harpe, Abrégé de l'histoire générale des Voyages VII, 1780, 141 ff.; Grandidier, Collection des Ouvra ges III, 344-357; tysk: Allgemeine Historie der Reisen V, 1749, 403-427; italiensk: Anzi, Il Genio vagante IV, 1693, 495-511; J. S. Cummins, ed., The Travels and Controversies of Friar Domingo Navarrete 1618-1686, I og. II, 1962;
Controversias antiguas y modernas de la Mission de la Gran China y Japon, (del II av Tratados Históricos) 1679 (del III og IV forble uredigert).
Referanser
^BNE authority file, BNE-identifikator XX1223403, datos.bne.es, besøkt 9. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
^Sapere Encyclopedia, oppført som Fernández Domingo Navarrete, De Agostini ID Navarrete,+Fernández+Domingo[Hentet fra Wikidata]
^National Library of Portugal, oppført som Domingo Fernandez de Navarrete, PTBNP-ID 452481[Hentet fra Wikidata]
^National Library of Portugal, oppført som Domingo Fernández Navarrete, PTBNP-ID 120380[Hentet fra Wikidata]
^CiNii, NACSIS-CAT author ID DA05609316, oppført som Domingo, d. 1689 Fernández Navarrete[Hentet fra Wikidata]
