Allegri ble maestro di cappella ved kirken Santa Maria i Spello i 1606, og fra september 1609 til april 1610 hadde han samme stilling ved Santa Maria in Trastevere i Roma. Fra 3. april 1610 og resten av sitt liv var han kapellmester ved Santa Maria Maggiore, der han er gravlagt.
Domenico Allegri er hovedsakelig kjent som den første som tok i bruk instrumentalakkompagnement i vokal kirkemusikk for små ensembler. Mye av musikken hans er tapt, men i det bevarte Modi quos expositis in choris (1617) ledsages vokalstemmene av to fioliner.
Kilder
Alberto Pironti: «Domenico Allegri», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 2.
^Autorités BnF, BNF-ID 14847890m, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
^opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/150469[Hentet fra Wikidata]
^Musicalics, Musicalics komponist-ID 81417, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^CERL Thesaurus, CERL-ID cnp01933048, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, BNF-ID 14847890m, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
^Bartolomeo døde formodentlig i en alder av nitten år. Se: Alberto Cametti, La scuola dei «pueri cantus» di S. Luigi dei francesi in Roma e i suoi principali allievi (1591–1623): Gregorio, Domenico e Bartolomeo Allegri, Antonio Cifra, Orazio Benevoli, Torino, Fratelli Bocca, 1915, s. 619.