Hellodd fra trekning nr. 682 i mai 1975. Halvloddene kostet 5 kroner og hadde grønn farge.
Det norske Pengelotteri (Pengelotteriet) var et statlig organisert pengespill som eksisterte fra 1912 til 1998. Spillet var organisert under Finans- og tolldirektoratet. Frem til 1912 var pengespill forbudt i Norge for å hindre borgerne i «lykkespillenes fordervelighet». Pengelotteriet ble opprettet som et unntak i 1912, og lotteriets inntekter brukt til blant annet bekjempelse av tuberkulose. Pengelotteriets overskudd bidro til et blomstrende kulturliv i mellomkrigstiden. Teatrene i Bergen, Trondheim og Stavanger fikk støtte, i likhet med Det nye teater i Oslo. I etableringsfasen for profesjonelle symfoniorkestre rundt om i landet fikk også disse midler fra Pengelotteriet.[1]
I dette lotteriet kunne man kjøpe hel- eller halvlodd med bestemte nummer. Halvloddene kostet bare halvparten av helloddene, men ga da også bare halv gevinst hvis dette loddnummeret var det uttrukne. Den tiende i hver måned var det trekning, og vinnernummeret ble presentert i egen trekningsliste, såvel som i enkelte aviser. Hovedpremien gikk til loddet med vinnernummeret, mens de mindre gevinstene gikk til de med rette tall sist i loddnummeret. Numrene like under ogover hovedgevinsten fikk en trøstegevinst. Trekningen foregikk hos notarius publicus i Oslo.
Pengelotteriet var et monopol frem til de fikk legal konkurranse fra Norsk Tipping i 1948. Pengelotteriet økte selv i en duopol-situasjon allikevel i popularitet, og hadde sin topp i 1985, da omsetningen kom opp i 676 millioner NOK. Etter dette sviktet salget, mye på grunn av konkurranse fra nye spill som Lotto (1986) og Måltips (1989).[2] I 1994 stoppet lotteriet da omsetningen var nede i 30 millioner NOK.[3] Pengelotteriet gjenoppstod i 1997, men denne relanseringen ble ingen suksess, og allerede i mars 1998 ble det nedlagt for godt.
