Det hvite hus ble reist mellom 1812 og 1817 ved vannkanten i Kittelsbukt i Arendal sentrum. Erich Hanser var antagelig den første eieren.
Etter hvert ble Kittelsbukt fylt igjen. Det ble anlagt parkeringsplass for Arenasenteret foran huset, og plassen ble kalt for «Sanden», da fyllmassen var sand fra Hovekilen ved Hove på Tromøy. I 1989 ble Arenasenteret kjøpt av Johnny Sørbøe i Sanden AS, og det ble startet en prosess med å få fjernet huset.[1]
Kulturminne av nasjonal interesse
I 1991 la Fylkeskonservatoren inn protest mot riving, og saken gikk til Miljøverndepartementet som kom til den konklusjon at huset skulle bevares og Sanden skulle reguleres til bevaringsområde. Riksantikvaren mente at huset var spesielt av kulturhistorisk interesse da det markerte den gamle strandlinjen i byen. MiljøvernministerThorbjørn Berntsen tok opp saken i Stortingets spørretime, og mente den var av nasjonal interesse. I 1996 ble det lagt nye planer om å bygge ut på området, men å spare huset ved å lage et smug forbi. I 2003 besluttet bystyret med velsignelse av fylkeskommunen å flytte huset til Teaterplassen på Tyholmen, slik at Sanden kunne bygges fullt ut. [2]
Riving og ødeleggelse
Huset ble så revet i 2004 og lagret på Strømsbusletta, med intensjon om å bli reist senere samme år. Huset som nå lå i deler, ble kjøpt av Susann Blom-Bakke og Halil Ozer for 75 000 kr. Huset lå fremdeles umontert i 2006, og det ble nå flyttet til Froland, hvor det til slutt ble lagret utendørs. I 2011 overtok byggmester Roy Paulsen prosjektet om å gjenreise huset, og konstaterte at materialene bar preg av store skader av mose og råte.[3]
Da «Det hvite hus» ble gjenreist på Teaterplassen var byggherren pålagt av kommunale myndigheter å benytte etasjehøyder av 2012-standard. Konsekvensen ble at bygningens proporsjoner ble svært annerledes enn det opprinnelige bygget. Knapt noen av de originale materialene fra huset ble brukt ved gjenreisningen. [4]
Et grelt eksempel
Skjebnen til Det hvite hus på Sanden er et grelt eksempel på hvor galt det kan gå når hus skal flyttes for å gi plass til utbygging. Huset som ble reist har lite til felles med det hvite huset som skulle flyttes. Fasaden har proporsjoner som er sterkt forrykket, innvendig grunnplan er tilpasset moderne leiligheter og ikke noe av materialene fra det opprinnelige hus er benyttet.