Det armenske kvarter

Kart over Det armenske kvarter, uten det området som er betraktet av Israel som en del av Det jødiske kvarter (til høyre for midten) Klosteret er vist grått. Sankt Jakob-katedralen er vist i mørkere grått.

Det armenske kvarter (Hebraisk: הַרוֹבַע הַאַרְמֶנִי, Ha-Rova ha: arabisk: حارة الأرمن‎, Harat al-Arman; armensk: Հայոց թաղ, Hayots t'agh[1] er ett av fire kvarterer i Gamlebyen i Jerusalem. Selv om armenere er kristne, er det armenske kvarteret forskjellig fra Det kristne kvarter. Det er også det minste av de fire kvarterene, og har færrest innbyggere.

Det armenske flagg i en av kvarters gater.

Kvarteret ligger i den mest sørvestlige delen av Gamlebyen med tilgang via Sionporten og Jaffaporten. Det består av et areal på 0,126 km² (126 dunam), noe som er 14 prosent av Gamlebyen. I 2007 hadde stedet en befolkning på 2 424 innbyggere, noe som 6,55 prosent av Gamlebyen.[2] Et anslag for 2000 ble det beregnet at Det armenske kvarter hadde en befolkning på rundt 1200 innbyggere.[3] I begge tilfeller er det sammenlignbart med Det jødiske kvarter. Det armenske kvarter er adskilt fra Det kristne kvarter med veien David Street (Suq el-Bazaar) og fra Det jødiske kvarter med veien Habad Street (Suq el-Husur).

Den armenske tilstedeværelsen i Jerusalem går tilbake til 300-tallet e.Kr. da Armenia gikk over til kristendommen som en nasjonalreligion og armenske munker bosatte seg i Jerusalem. Av den grunn er den betraktet som den eldste fortsatt eksisterende utvandrede samfunn av armenere utenfor det armenske hjemlandet. Gradvis utviklet kvarteret seg rundt klosteret og Sankt Jakob-katedralen (oppkalt etter apostelen Jakob) — som dominerer kvarteret — og fikk sin moderne utforming i løpet av 1800-tallet. Klosteret huser den armenske apostoliske kirkes patriarkatet Jerusalem, som ble etablert som et patriarkat (bispedømme) på 600-tallet e.Kr. Patriarkat er den faktiske administrator av kvartalet og fungerer som «mini-velferdsstat» for de armenske beboerne. Det armenske samfunnet har vært i nedgang siden midten av 1900-tallet og står i umiddelbar fare for å forsvinne, i henhold til lingvisten Bert Vaux, tidligere redaktør av Annual of Armenian Linguistics.[4]

Referanser

  1. ^ Ormanian, Malachia (1931): Հայկական Երուսաղէմ («Armenske Jerusalem») (på armensk). Jerusalem: St. James Press, s. 4
  2. ^ Khamaisi, Rassem et al. (2009): Jerusalem Old City, s. 22, 71.
  3. ^ Usher, Graham (2000): «Fifteen Centuries and Still Counting—the Old City Armenians», Jerusalem Quarterly. Institute for Palestine Studies (9), s. 35–39.
  4. ^ Vaux, Bert (2002): «The Armenian Dialects of Jerusalem» (PDF) i: Ervine, Roberta R; Stone, Michael E.; Stone, Nira: The Armenians in Jerusalem and the Holy Land], Peeters Pub & Booksellers. s. 1–19. (arkivert verson fra 21. mars 2016

Litteratur

Eksterne lenker

(en) Armenian Quarter, Jerusalem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata