Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Bakgrunn
Krigen var et resultat av de krigførende parters ønske om å utvide sitt territorium og deres innflytelse over disse. Polen, en stat som nettopp hadde blitt gjenopprettet av Versaillestraktaten etter oppdelingen av Polen på slutten av det 18. århundre, forsøkte å sikre områder landet hadde tapt til Russland under Polens delinger. Målet for de sovjetiske statene på sin side var å kontrollere de samme territoriene, som hadde vært del av Det russiske keiserdømmet frem til de urolige hendelsene i første verdenskrig.
Grensene mellom Polen og Sovjet-Russland hadde ikke blitt klarlagt i Versaillestraktaten, og i forbindelse med slutten av første verdenskrig skapte flere elementer uro: den russiske revolusjon i 1917 og oppsmuldringen av imperiene Det russiske keiserdømmet, Det tyske keiserdømmet og Østerrike-Ungarn. Etter oktoberrevolusjonen sluttet Sovjet-Russland fred med Tyskland og Østerrike-Ungarn i Brest-Litovsk 3. mars 1918 for å få bli kvitt ytre fiender og konsentrere seg om å utkjempe den russiske borgerkrigen mot indre motstandere av Sovjet-styret. Fredstraktataten anerkjente også uavhengighet for Finland, Estland, Latvia, Litauen Belarus og Ukraina, som fortsatt var støttet eller delvis okkupert av Tyskland. Etter avslutningen av første verdenskrig ved våpenstillstanden 11. november 1918 trakk Tyskland sine styrker tilbake, og i det maktvakuum som oppsto, forsøkte de nye statene i det tidligere russiske keiserdømmet å sikre uavhengigheten, men for Ukraina og Belarus ble den kortvarig. Polen klarte derimot å konsolidere den staten som var blitt gjenopprettet i 1916 under tysk kontroll.
Polens statsleder, Józef Piłsudski, så at tidspunktet var hensiktsmessig for å gjenvinne mest mulig av landområdene som landet hadde tapt ved Polens delinger. Dette skulle så følges av etableringen av en polsk-ledet føderasjon (Międzymorze) bestående av flere stater i resten av Øst- og Sentral-Europa, som skulle være et buffer mot en potensiell ny fremvekst av både tysk og russisk imperialisme. Lenin, på sin side, så på Polen som en bro Den røde armé måtte krysse for å hjelpe andre kommunistiske bevegelser med å lage revolusjon i andre europeiske land.
Område
Krigen foregikk dermed i området som i dag kalles Belarus, Ukraina og Polen. Spørsmålet om seieren er det ikke enighet om: Polakkene hevdet de drev en vellykket forsvarkrig for landets eksistens, mens sovjeterne hevdet de slo tilbake en polsk invasjon østover av Ukraina og Belarus, og anså Polens handlinger som en del av den utenlandske intervensjonen i den russiske borgerkrigen.
Krigen
I 1919 hadde de polske styrkene tatt kontroll over store deler av Vest-Ukraina, og fremsto seirende i den polsk-ukrainske krigen. Den vest-ukrainske folkerepublikken hadde forsøkt uten hell å opprette en ukrainsk stat på territorier som både polakkene og ukrainerne gjorde krav, og 22. januar 1919 slo den seg sammen med resten av Ukraina til Den ukrainske folkerepublikk. Samtidig hadde bolsjevikene begynt å få overtaket i den russiske borgerkrigen og begynte å avansere vestover mot de omstridte områdene, som gjorde at den ukrainske lederen Symon Petljura begynte å trekke sine styrker tilbake til Podolia. Ved utgangen av 1919 hadde en klar front mot sovjeterne dannet seg, og Petljura bestemte seg da for å alliere seg med Piłsudski. Grensetrefninger eskalerte til åpen krig etter Piłsudskis kraftige inntog lenger øst i Ukraina i april 1920. Etter å ha inntatt Kiev 7. mai 1920 ble de polske styrkene møtt av nesten umiddelbart av et svært vellykket motangrep fra Den røde armé. Den sovjetiske operasjonen kastet de polske styrkene tilbake vestover helt til den polske hovedstaden, Warszawa, mens den ukrainske ledelsen flyktet til Vest-Europa. Vestmaktene begynte å frykte at sovjetiske tropper skulle avansere helt til den tyske grensen, dette økte interessen deres for krigen, og bl.a. Frankrike økte sin militærhjelp til Polen. Slaget ved Warszawa i august resulterte i en avgjørende, og uventet, polsk seier. Etter dette slaget kunne polske styrker rykke østover igjen. Sovjeterne søkte deretter fred, og krigen endte med en våpenhvile i oktober 1920.
Fredsavtale
En formell fredsavtale, Riga-freden, ble undertegnet 18. mars 1921. Den besluttet å dele de omstridte områdene mellom Polen og Sovjet-Russland. Krigen bestemte i stor grad den sovjetisk-polske grensen for mellomkrigstiden. Mye av området avstått til Polen i traktaten Riga ble en del av Sovjetunionen etter andre verdenskrig, da Polens østlige grenser ble omdefinert av de allierte i nært samsvar med den britiske håndtegnede Curzon-linjen fra 1920.
Eksterne lenker
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
