PROFILPELAJAR.COM

Den latviske krig for uavhengighet (Latvijas brīvības cīņas, direkte oversatt "Latvias kamp for frihet", eller Latvijas atbrīvošanas karš, "krigen for Latvisk befrielse"), var en serie av militære konflikter i Latvia mellom 5. desember 1918, etter at Latvia hadde erklært sin uavhengighet, og underskrivelsen av Rigatraktaten den 11. august 1920.^[1] Krigen medførte at Latvia opprettholdt sin selvstendighet.

Krigen ble ført av Latvia (den provisoriske regjering ble støttet av Estland, Polen og de vestlige allierte, spesielt Storbritannia) mot Sovjetunionen og den bolsjevikiske, kortvarige Latviske Sosialistiske sovjetrepublikk (Latviske SSR). Weimarrepublikken (Tyskland) og Det forente baltiske fyrstedømme tilførte konflikten en ny dimensjon, da de i starten var allierte med de nasjonalistiske/allierte krefter, men forsøkte å kjempe for et tyskdominert Latvia. Senere kuppet tyskerne den latviske regjering, hvilket førte til åpen krig mellom partene.

Hovedtrekk i krigsforløpet

1918

11. november: Tyskland og de allierte underskrev en våpenhvileavtale, som avsluttet første verdenskrig; SSSR angrep tyske hærenheter. Storbritannia anerkjente de facto Latvia som suveren stat.
17. november: En første lovgivende latvisk makt, det latviske parlament og en provisorisk regjering ble dannet. Jānis Čakste ble formann for parlamentet, Kārlis Ulmanis ble utnevnet til statsminister.
18. november: Republikken Latvia ble utropt i Riga.
1. desember: Den røde armé invaderte Latvia.
4. desember: En regjering for Latviske SSR ledet av Pēteris Stučka ble dannet i Russland.

November 1918: Ved avslutningen av første verdenskrig var det meste av Latvia besatt av tyske hærenheter (oransje)

1919

5. januar: Den første bevæpnete latviske hærenhet (1. latviske uavhengige bataljon) ble dannet under ledelse av Oskars Kalpaks. Den provisoriske regjeringen flyttet fra Jelgava til Liepāja.
31. januar: Det meste av Latvia kom under kontroll av Den røde hær, den latviske regjering og tyske tropper bevarte kontrollen over området omkring Liepāja.
3. mars: Forente tyske og latviske hærstyrker foretok et motangrep mot de sovjetlatviske styrker.
6. mars: Lederen av den latviske hær, Oskars Kalpaks, omkom ved et vådeskudd. Han ble avløset av Jānis Balodis.
10. mars: Saldus kom under latvisk kontroll.
21. mars: 1. latviske uavhengige bataljon ble omdannet til en brigade.
16. april: Den pro-tyske latviske regjering organiserte et statskupp i Liepāja, den provisoriske latvisk-nasjonale regjering søkte tilflukt på dampskipet «Saratov».
22. mai: Det tyske Frikorps besatte Riga.
23. mai: Latvias uavhengige brigade gjorde inntog i Riga.
3. juni: Tyske hærenheter trengte fram til Cēsis.
6. juni: Slaget om Cēsis, mellom tyske hærenheter og felles styrker bestående av Den 3. estiske divisjon og Den nordlatviske brigade begynte, kampene varte 3. juli.
22. juni: Den 3. estiske divisjon og Den nordlatviske brigade beseiret de tyske styrker ved Cēsis.
3. juli: Våpenhvileavtale undertegnet i Strazdumuiža.
6. juli: Den 3. estiske divisjon og Den nordlatviske brigade inntok Riga.
5. oktober: En tysk misjon forlatot i hemmelighet Riga og reiste til Jelgava, der Den vestrussiske frivilligehær forberedte et angrep på Riga.
8. oktober: Den vestrussiske frivilligehær angrep Riga og erobret Pārdaugava.
3. november: Den latviske hær foretok et motangrep på Den vestrussiske frivilligehær.
11. november: Den latviske hær beseiret Den vestrussiske frivilligehær ved Riga.
22. november: Den litauiske hær beseiret restene av Den vestrussiske frivilligehær ved Radviliškis i Litauen

6. mars 1919: Etter et sovjetisk angrep var det meste av Latvia under kontroll av bolsjevikene (rosa)
16. april 1919: I mars foretok forente tyske og latviske styrker et (oransje og gult) motangrep og besatte det meste av Kurland
22. juni 1919: Forente estiske og latviske styrker (lilla) angrep tyske styrker ved Cēsis i begynnelsen av juni og seiret endelig den 22. juni.
11. november 1919: Den latviske hær tok kontrollen over det meste av Vidzeme og angrep Bermont-Avalovs hær, som ble tvunget til tilbaketog

1920

3. januar: Forenede latviske og polske styrker angrep bolsjevikene i Latgale og slaget om Daugavpils.
13. januar: Latviske SSRs regjering oppløses
1. februar: Latvia underskriver en våpenhvile med Sovjet-Russland.
17. – 18. april: Det avholdes valg til et grunnlovgivende latvisk parlament.
1. mai: Første sesjon i det grunnlovgivende latviske parlament.
15. juli: Latvia underskriver en våpenhvile med Tyskland.
11. august: Fredstraktat mellom Latvia og Sovjetunionen underskrives.

Referanser

^ Freibergs J. (1998, 2001). Jaunako laiku vesture 20. gadsimts (på latviske). Zvaigzne ABC. ISBN 9984-17-049-7.

Litteratur

Eesti Vabadussõda 1918-1920 I-II, Tallinn 1937, 3. opptrykk 1996, ISBN 9985-51-028-3;
E.Laaman: Eesti Vabadussõda, poliitiline ajalugu, (gjenopptrykk: Monokkel 1991);
Edgar Mattisen: Tartu Rahu, Tallinn 1989, ISBN 5-450-00454-0;
Pēteris Radziņš: Latvijas atbrīvošanas karš, Riga 1990 (estisk utgave: Läti vabadussõda, Tartu Ülikooli Kirjastus, 2001, ISBN 9985-56-526-6);