Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk (kasakhisk: Қазақ Кеңестік Социалистік Республикасы – Qazaq Keñestik Socïalïstik Respwblïkası, russisk: Казахская Советская Социалистическая Республика – Kazakhskaja Sovjetskaja Sotsialistitsjeskaja Respublika), forkortet Kasakhiske SSR, var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Med et areal på 2 717 300 kvadratkilometer var den den nest største republikken i unionen, etter Den russiske SFSR. Hovedstaden var Alma-Ata (i dag kalt Almaty). Den er i dag den uavhengige staten Kasakhstan i Sentral-Asia.
Fra 1920 ble det i henhold til den stalinistiske nasjonalitetspolitikken opprettet autonome regioner innen Sovjet-Russland. Den 26. august 1920 ble det derfor hele den nordlige haldelen av Turkestan, som hovedsakelig var befolket av kasakher, utskilt fra Turkestans ASSR som Kirgisiske ASSR innen RSFSR.
Bruken av navnet Kirgisiske ASSR skyldtes at russerne fram til 1925 betegnet kasakhene som kirgisere. Selv kalte de seg Qasaq, som for russerne hørtes svært likt som «kosakk». De egentlige kirgiserne ble av russerne kalt Kara-kirgisere (svarte kirgisere), ettersom de egentlige kasakhene ble ansett som etterkommere av Den hvite horde.
I 1925 ble navnet på republikken endret til Kasakhiske ASSR, mens navnet Kirgisiske ASSR i 1926 ble overført til den Karakirgiske autonome oblast, som var blitt opprettet i 1924 som en del av Turkestans ASSR, og som senere skulle bli Kirgisiske SSR og til slutt dagens Kirgisistan.
Orenburg var Kasakhstans første hovedstad fram til 1925, da den ble avstått til RSFSR, og mellom 1925 og 1929 var Ksyl-Orda hovedstad. I 1929 fikk republikken overført Alma-Ata-området fra den oppløste Turkestans ASSR, og dette ble nå den nye hovedstaden. I 1932 ble Karakalpakstan og Kysylkum-området utskilt fra Kasakhiske ASSR, først som egen ASSR innen RSFSR, men fra 1936 ble området overført til Usbekiske SSR.
Sovjetrepublikk
I likhet med Usbekistan og Kirgisia ble også Kasakhstan i 1936 utskilt fra RSFSR som selvstendig unionsrepublikk. Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk ble opprettet 6. desember 1936.
Under 1950- og 1960-tallet ble Sovjetiske borgere oppfordret til å bosette seg i de «jomfruelige landene» i Den kasakhiske SSR. Strømmen av immigranter, for det meste russere, endret den etniske sammensetningen og antallet ikke-kasakher ble etterhvert større enn antallet innfødte. Som følge av dette gikk også bruken av kasakhisk språk tilbake, men dette har igjen tatt seg opp etter uavhengigheten. Foruten russere var de øvrige nasjonalitetene blant annet ukrainere, tyskere, jøder, belarusere, koreanere. Ved uavhengigheten utgjorde tyskerne rundt 8% av befolkningen, den største konsentrasjonen av tyskere i hele Sovjetunionen. Siden uavhengigheten har imidlertid mange av disse emigrert.
I 1990 erklærte Kasakhstan sin suverenitet innen SSSR. Innenfor rammen av en ny unionsavtale var den kasakhiske republikkens leder Nursultan Nasarbajev av Gorbatsjov utsett til posten som sovjetisk visepresident. Men etter Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 erklærte Kasakhstan til slutt sin uavhengighet. Den 10. desember 1991 ble Den kasakhiske SSR omdøpt til Republikken Kasakhstan, og seks dager senere ble landet uavhengig og var ikke lenger en del av Sovjetunionen.
Befolkning
Ifølge folketellingen i 1897, den første i regionen, utgjorde kasakher 81,7% av befolkningen på 3 392 751 mennesker i datidens Kasakhstan. Den russiske befolkningen i Kasakhstan var 454 402, eller 10,95% av totalen, videre var det 79 573 ukrainere (1,91%), 55 984 tatarer (1,34%), 55 815 uighurer (1,34%), 29 564 usbekere (0,7%), 46 934 grekere (0,29%), 11 911 mordvinere (0,28%); 4 888 dunganer (0,11%), 2 883 turkmenere, 2 613 tyskere, 2 528 basjkirer, 1 651 jøder og 1 254 polakker.
Tabell: Etnisk sammensetning i Kasakhstan (data fra folketellinger)
;_Flag_of_Kazakhstan_(1991%E2%80%931992).svg)
.svg)