PROFILPELAJAR.COM

Den colombianske utveksling eller det columbianske bytte er et begrep som viser til en av de mest betydningsfulle hendelser i verdenshistoriens økologi, jordbruk og kultur. Begrepet benyttes for å beskrive den enorme verdensomfattende utveksling av planter, dyr, matvarer, befolkningsflytninger (også slavehandel), sykdommer, og ideer mellom den østlige og vestlige hemisfærer som skjedde i årene etter 1492. Mange nye og ulike varer ble utvekslet mellom de to hemisfærer på jorden, og den begynte med en ny revolusjon Amerika og i Europa. I 1492 førte Christofer Columbus’ første reise til en tidsalder med storstilt kontakt mellom Den gamle og Den nye verden som resulterte i denne økologiske revolusjon, derav navnet «colombianske utveksling».

Den colombianske utveksling påvirket i stor grad bortimot hvert eneste samfunn på jorden, førte til ødeleggende og dødelige sykdommer som avbefolket mange kulturer, men sirkulerte også et stort mangfold av nye plantesorter og tamdyr som i det lange løp økte heller enn minsket det menneskelige befolkning. Mais og poteter ble svært viktige avlinger i Europa og Asia på 1700-tallet. Maniok og peanøtt blomstret i jordsmonnet i tropiske sørøstlige Asia og i Vest-Afrika, områder som ellers ikke kunne framskaffe nok føde til en stor befolkning.

Eksempler

Denne utvekslingen av planter og dyr omformet og endret europisk, amerikansk, afrikansk og asiatiske levemåter. Av verdens 26 viktigste avlingstyper, målt etter dens produksjonsvekst, hadde åtte sin opprinnelse i Amerika. En tredjedel av de matvarer som blir produsert i USA har også sin opprinnelse i matvekster som først ble dyrket i Amerika.

Nye matvarer ble viktige i daglig menneskeføde og nye jordområder ble gjort mulig for jordbruk. Eksempelvis, før år 1000 ble poteter ikke dyrket utenfor Sør-Amerika. På 1840-tallet var Irland så avhengig av poteter at en sykdom på potetavlingene førte til en omfattende sultedød og avfolkning, Hungersnøden i Irland 1845-1849. Hesten var noe av det første som europeerne innførte til Amerika, og den endret livene til mange indianerstammer på De store slettene i USA og gjorde det mulig for dem å endre sitt levevis til et nomadeliv basert på bisonjakt fra hesteryggen. Tomatsaus, fremstilt fra tomater fra den nye verden, ble en nasjonal ingrediens i italiensk kjøkken som ketchup, mens kaffe fra Afrika og sukkerrør fra Asia ble den viktigste avlingene på plantasjene i Latin-Amerika. Også chilipepper og paprika fra Sør-Amerika ble introdusert i India av portugiserne og er i dag en uatskillelig del av indisk kjøkken.

Før den colombianske utveksling var det ingen appelsiner i Florida, ikke bananer i Ecuador, ikke paprika i Ungarn, ingen tomater i Italia, ikke ananas på Hawaii, gummitrær fantes ikke i Afrika, heller ikke kyr i Texas, esel (burro) var ukjent i Mexico, og Thailand og India kjente ikke til chili, Frankrike visste ikke om sigaretter, og Sveits var fritt for sjokolade. Selv løvetann ble fraktet til Amerika av europeere for å bruke den som en krydderurt.

Før fast kontakt ble etablert mellom de to ulike halvdelene av jordkloden var mangfoldet av tamdyr og smittsomme sykdommer påfallende større i den gamle verden enn i den nye. Dette førte til ødeleggende og dødelig effekter av sykdommer fra den gamle verden på innfødte i Amerika. Sykdommer som kopper førte sannsynligvis til den største utryddelsen av innfødte. Knapt noe samfunn på jorden forble uberørt av denne globale, økologiske utvekslingen.

Utilsiktede introduksjoner

I tillegg til de sykdommer som ble nevnt over var det mange typer organismer som ble introdusert til nye habitat og miljø på den andre siden av jorden ved uhell, tilfeldighet eller utilsiktet effekt. Disse var blant annet dyr som brunrotte, meitemarker (tilsynelatende fraværende fra deler av den nye verden før europeerne), og sebramusling eller vandremusling (Dreissena polymorpha). Planter som ble introdusert andre steder er blant annet mange typer ugress som sodaurt (vindheks eller tumbleweeds), floghavre, og kudzubønner. Selv sopp ble fraktet med hvor en type ble ansvarlig for den hollandske almesjuke. Noen av disse typene ble alvorlige plager etterhvert som de ble etablert. Planter som ble introdusert i Europa etter 1492 kalles for neophyter mens planter i den nye verden i Amerika før denne dato kalles for archaeophyter.