De fif Amten

De fif Amten (nedertysk for «De fem laug») er en betegnelse gitt de fem mest innflytelsesrike tyske håndverkslaug i Bergen i hansatiden; bakerne, barberene (bartskjærerne), buntmakerne (skinnerne), gullsmedene og skomakerne. Totalt hadde de fem laugene omtrent 150 medlemmer.[1]

Laugene

Skomakerlauget

Skomakerne (Schuster) refererte ikke nødvendigvis bare til faktiske skomakere, men til alle laugshåndverkere.[2]

Den mektigste av laugene var skomakerlauget, hvorav det i en periode var 72 i Skostredet. Skostredet var korteste vei mellom Bryggen og Strandsiden, men lauget hadde makt til å sperre stredet for ferdsel.[1]

Skomakerlauget fikk i 1320 Hallvardskirken som egen kirke, men etter reformasjonen i Norge fikk alle amtene denne kirken felles.[1]

Christoffer Valkendorf, lensherre på Bergenhus, grep inn overfor makten til de tyske håndverkerne basert i Bergen i 1559. Etter å ha fått valget om å forlate byen eller løse borgerskap, valgte to tredeler å bli værende i Bergen.[1] De tyske hansalaugene i Bergen ble oppløst i 1560, hvoretter et nytt nasjonalt laugsvesen utviklet seg i Norge.[3]

Referanser

  1. ^ a b c d «Amten, De fif», Bergen byleksikon på nett. Kunnskapsforlaget og Bergen byarkiv. Besøkt 5. januar 2017.
  2. ^ Allyne Gade, John: The Hanseatic Control Of Norwegian Commerce During The Late Middle Ages. Brill Archive (1986). s. 31 – hos Google Books.
  3. ^ Dolven, Arne S. (2015, 25. mai). Laug. I Store norske leksikon. Hentet 5. januar 2017 fra https://snl.no/laug.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.