Dart er et engelsk spill hvor deltakerne kaster piler mot en rund måltavle, med spesielle spilleregler. Måltavlen er inndelt i ringer og sektorer som gir bestemte poeng. Dart er en profesjonell sport, men er også vanlig som et sosialt spill, spesielt i De britiske øyer, Skandinavia, Nederland og USA.

Dart er et dyktighetsspill, noe det også finnes en rettskraftig dom på. I 1908 ble dette fastslått i Leeds' Magistrates Court, som tok stilling til om dart var tillatt når det var et generelt forbud mot pengespill.

Dart oppsto sannsynligvis som et øvelsesspill for kastespyd, som utviklet seg fra «nærmest blinken» til å ha mer finurlige treffsoner og poengberegning, og fra pil og bue til små håndholdte kastepiler. Fra 1800- tallet begynner dart likt dagens spill å bli utbredt på puber i England. Det var i utgangspunktet et spill for arbeidere, men ble etterhvert spilt i alle sosiale lag. I 1937 ble kong Georg VI og hans hustru Elizabeth avfotografert mens de spilte dart. Senere har også kjente dartspillere blitt tildelt ordenen Order of the British Empire. I England ble spillet en virkelig stor nasjonal sport på 1980-tallet, med store legender som Bristow the Cratfy Cockney, Bobby George, John Lowe med flere. Disse satte virkelig fart på sporten som i dag drives på et virkelig høyt presisjonsnivå.

Spillet er utbredt også i Norge – først og fremst som pubspill, men også som spill i organiserte turneringer. Den første dartklubben i Norge var Dartsklubben av 1950, klubben er fortsatt aktiv. Den seriøse dartspillingen i Norge er organisert i Norges Dartsforbund NDF. De arrangerer årlig Norgesmesterskap, kretsmesterskap og klubbturneringer. Dart spilles også som bedriftsidrett.

Det finnes flere spillvarianter av darts. De aller fleste spilles ved at hver deltaker kaster tre piler mot skiven per omgang. Det vanligste spillet er 501, men noen andre eksempler på kjente spill er cricket og halve it.

I 501 (eller 301) starter hver spiller med 501 poeng (eller 301 poeng), og summen av treffpoeng per omgang trekkes så fra. Målet er å komme ned i akkurat 0 poeng, og den siste tellende pilen må være en dobbel, som vil si at den må stå i en av skivens ytterste sektorer. I noen varianter må man i tillegg til å doble ut også doble inn for å starte nedtellingen.

Felles for de fleste spillvarianter er at den horisontale avstanden mellom ochen (som spilleren står bak) og skiven er 2.37 m, samt at senter på dartskiven skal henge 1.73 m over gulvet. Dartskiven har en diameter på 451 mm, og er radielt delt inn i 20 sektorer. Hver sektor er adskilt med ståltråd eller et tynt bånd med blikk. Dartskiver av høy kvalitet lages a sisalfiber fra Øst-Afrika, Brasil eller Kina og kalles "bristle dart board", mens rimelige skiver noen ganger lages av kork eller rullet papir.

Rimeligere og mer påkostede skiver i forskjellige prisklasser kan ha ståltråden festet med stifter, eller være helt eller delvis stiftefri.^[1] En helt stiftefri skive har ikke stifter noen steder. Andre ganger kan innersonen være stiftefri, mens yttersonen har flere knuter på ståltråden, hvilket medfører større sjanse for at piler spretter av brettet når man prøver å skyte bullseye.

Selve ståltråden kan også enten være rund eller trapesformet (såkalt "diamond wire"), hvor sistnevnte gir større sjanse for at pilen går inn dersom man treffer ståltråden.

En annen egenskap på mer påkostede skiver kan være at ringen med tallene som viser poengene kan roteres rundt etter hvert som de mest brukte sektorene blir slitte, slik at man kan forlenge skivens levetid.

Hver spiller skyter vanligvis med tre piler, eller man kan dele på pilene.

Massen til hele pilen kan variere fra rundt 18 gram til 40 gram, men ligger vanligvis rundt 22-24 gram. Lengden på hele pilen kan typisk være i størrelsesordenen 48-53 mm. Diameteren på grepet til en stålpil er typisk i størrelsesordenen 6.3-6.8 mm.

Fremst på dartpilen finner man spissen, som vanligvis er en stålspiss.

Deretter kommer grepet, som gjerne er laget av metall. Rimelige piler har grep laget av messing, mens dyrere piler har et wolframinnhold (engelsk: tungsten) på for eksempel 80-95%. Messingpiler er ofte tykkere i grepet. Fordelen med å bruke wolfram er at pilene blir slankere, og dermed tar opp mindre plass på skiven slik at det er lettere å treffe i nærheten med de andre pilene. Ulempen med wolfram er hovedsakelig høyere pris. Grepene kan også fås med ulike overflater, fra aggressiv antiskli til glatt overflate. Med tørre hender kan piler med en glatt overflate fungere bram mens for spillere som svetter mye på hendene kan piler med ekstra mye grep være en fordel. Det anbefales gjerne å starte med en pil med middels grovhet i grepet.

Bakerst på dartpilen er skaftet (ofte laget av plastikk) og vingene. Begge deler er avtagbare, og spesielt vingene kan byttes ofte etter hvert som de blir slitte.

• Arild Hoff: Dartens historie, på NDFs hjemmesider[1]
• Alf Wood og Sigurd Danielsen: Dart i Norge, på NDFS hjemmesider[2]

• [3]Norges Dartsforbund – offisiell hjemmeside
• [4]Norges Dartsforbund - Spilleregler
• [5]Professional Darts Corporation