Dagfiol (Hesperis matronalis) er en toårig plante i korsblomstfamilien som opprinnelig kommer fra Italia. Dagfiol har enten hvite, rosa eller fiolette blomster som på kvelden dufter godt. Den er vurdert til høy risiko på fremmedartslista.[2]
Navn
Det vitenskapelige navnethesperis, er gresk og betyr «aften». Dagfiol har to nære slektninger, russedagfiol (Hesperis pycnotricha) og skumringsfiol (Hesperis tristis).
Utbredelse
I Norge finnes planten mange steder nordover til Trøndelag og ofte har den forvillet seg fra hager. Dagfiol trives best på frisk og næringsrik jord, i full sol eller halvskygge. Hvis blomsten kuttes ned rett etter blomstring, kan den bli flerårig og dermed komme tilbake flere år på rad.
Bruk
Hele blomsten er spiselig. Den kan konserveres i smør, sukker, sirup eller eddik. Unge blader kan erstatte salatsennep.[3] Den er en gammel og populær prydplante som har vært dyrket i århundrer. Tidligere ble dagfiol brukt som medisin mot hoste, plager i luftveiene og mot skjørbuk, gikt og nyrestein.
