Conor Anthony McGregor[6] (1988–) er en irskMMA-utøver som har stillet i vektklassene fjærvekt, weltervekt og lettvekt. I UFC har han vært tittelholder i fjærvekt og lettvekt. 20. september 2018 var han rangert nest høyest på UFCs offisielle pound-for-pound-rangering, og rangert øverst som lettvektsutøverkandidat. Han hadde en seiersrekke på femten kamper, hvorav fjorten ikke nådde lenger enn andre runde,[7][8][9] frem til han ble beseiret av Nate Diaz i UFC 196, etter at hans opprinnelige motstander Rafael dos Anjos måtte trekke seg ut med skade.
Han har blitt kjent for sitt frittalende, ofte provoserende vesen og psykologiske spill – som har ført til sammenligninger med Muhammad Ali – samt som en av de absolutt fremste MMA-utøverne i verden; han er og kjent for å spå sine egne kampers utfall, senest da han spådde at daværende mester José Aldo, ubeseiret i ti år, ville bli slått ut i første runde (Aldo tapte for McGregor ved knockout etter 13 sekunder). Han har blitt en folkehelt i Irland.[10]
McGregor ble født i Dublin i Irland.[7] Han vokste opp i strøket Crumlin i Sør-Dublin, og gikk både Gaelscoil og Gaelcholáiste på både første og andre nivå i Coláiste de hÍde i Tallaght, hvor han og utviklet en forkjærlighet for idrett gjennom fotball. I ungdommen spilte han fotball for Lourdes Celtic Football Club og var tilhenger av Manchester United i engelsk Premier League.[12]
I 2006 flyttet McGregor med familien til Lucan i Vest-Dublin, og begynte på Gaelcholáiste Coláiste Cois Life. Etter det begynte han som rørleggerlærling.[13] Mens han var i Lucan begynte han å sparre med den fremtidige UFC-utøveren Tom Egan, som lærte McGregor grappling og tente glød i hans MMA-interesse.[14] McGregors vanlige vekt er på rundt 77 kilo (170 lbs).[15][16]
MMA-karriere
Amatør
Den 17. februar 2007, ved en alder av 18 år, hadde McGregor sin MMA-debut, i en amatørkamp mot Ciaran Campbell for irsk Ring of Truth-promotering i Dublin. Han seiret via teknisk knockout (TKO) i den første runden. Etter kampen ble han profesjonell og ble signert av den irske Cage of Truth-promoteringen. I 2008 begynte han trening ved Straight Blast Gym i Dublin under veiledning av John Kavanagh.[17]
Tidlig profesjonell karriere
Den 9. mars 2008 hadde McGregor sin profesjonelle MMA-debut ved Cage of Truth 2, 19 år gammel; han vant over Gary Morris med en teknisk knockout i andre runde. Fra 2011 begynte McGregor en ubeseiret kamprekke på 14 seire, hvorav én ble avgjort ved dommeravgjørelse, én submission, og tolv knockouter (både direkte og tekniske), hvorav ni fant sted i første runde. I denne perioden produserte McGregor en av de hurtigste knockoutene i MMA, etter å ha endt en kamp etter fire sekunder i Immortal Fighting Championship i Letterkenny i Irland.[18] I 2012 vant McGregor både CWFCs fjærvekt- og lettvektstitler, noe som gjorde han til den første profesjonelle MMA-utøver som holdt titler i to divisjoner på samme tid. UFCs president Dana White reiste til Dublin tidlig i februar 2013 for å få en hedersmedalje av gull fra Trinity Colleges Philosophical Society, og ble overveldet av forespørsler om å signere McGregor. De to møttes senere i Dublin, og White var så imponert av det han så at han kontaktet UFCs administrerende direktør Lorenzo Fertitta; de tilbød deretter McGregor en kontrakt et par dager senere.
Ultimate Fighting Championship
I februar 2013 annonserte Ultimate Fighting Championship (UFC) at de hadde signert McGregor til en flerkampskontrakt.[19] Ved sin inngang ble McGregor den andre utøveren fra Irland som konkurrerte for selskapet, etter felles SBG-utøver Tom Egan. Den 6. april 2013 hadde McGregor sin UFC-debut mot Marcus Brimage som preliminær kamp i begivenheten UFC on Fuel TV: Mousasi vs. Latifi.[20] Han seiret ved teknisk knockout litt over ett minutt inn i første runde. Seieren gav også McGregor hans første Knockout of the Night-pris («kveldens knockout»).[21]
McGregor var ventet å møte Andy Ogle den 17. august 2013 i UFC Fight Night 26, men Ogle meldte avbud og meldte om en skade; han ble erstattet av Max Holloway.[22] McGregor vant kampen etter enstemmig dommeravgjørelse (30-27, 30-27, 30-26). Etter kampen mot Holloway viste en MRI-skann at McGregor hadde revet korsbåndet i kampen, og behøvde en operasjon som ville holde ham på skadebenken i opp mot ti måneder.[23]
I mars 2014 ble begivenhetene og hendelsene rundt McGregors kamp mot Holloway dekket i en dokumentar laget av Motive Television og SevereMMA.com for Raidió Teilifís Éireann.[24]
McGregor var ventet å møte Cole Miller 19. juli 2014 i UFC Fight Night 46.[25] Miller trakk seg derimot etter en angivelig tommelskade, og ble erstattet av Diego Brandão.[26] McGregor vant kampen etter teknisk knockout i første runde. Seieren gav McGregor hans første Performance of the Night Award («Prisen for nattens prestasjon»).[27]
McGregor møtte Dustin Poirier 27. september 2014 i UFC 178.[28] Etter en oppbygning fylt av krangler og fiendskap mellom de to vant McGregor kampen etter en teknisk knockout nok en gang i første runde; han ble dermed den første som beseiret Poirier ved en knockout. Seieren gav McGregor hans andre Performance of the Night Award på rad.[29]
McGregor møtte Dennis Siver 18. januar 2015 i UFC Fight Night 59.[30] McGregor dominerte og vant den ensidige kampen ved teknisk knockout i den andre runden. Seieren gjorde at McGregor vant sin tredje Performance of the Night Award på rad.[31] Etter kampen hoppet McGregor over buret og konfronterte UFCs fjærvektsmesterJosé Aldo.[32]
Interimfjærvektmester
McGregor (til høyre) og José Aldo (venstre) poserer for bilder under pressekonferansen for UFC 189 i London, mars 2015. Aldo endte med å trekke seg fra kampen elleve dager før UFC 189 grunnet skade i ribbenene.
McGregor var ventet å møte den da regjerende mester Aldo den 11. juli 2015 i UFC 189, en kamp om det ubestridte UFC-mesterskapet i fjærvekt.[33][34] I dagene før kampen trakk derimot Aldo seg ut etter en ribbensskade anskaffet under trening. McGregor forble oppført for kampen, og møtte i stedet den fremste utfordrer rangert av UFC, Chad Mendes, for interim-mesterskapet.[35]
McGregor gikk ut til oktogonen foran mer enn 16000 tilskuere[36] mens Sinéad O'Connor fremførte en versjon av den irske balladen «Foggy Dew».[37] McGregor ble tatt ned flere av den høyt rangerte bryteren i den første runden, men maktet å lande en teknisk knockout, etter å ha kommet seg opp på beina igjen i andre runde, som slo ned Mendes, før han endte kampen med ground and pound med tre sekunder igjen; han vant dermed UFC interim Featherweight Championship. Dette påtvang Aldo en obligatorisk mesterskapskamp mot interimtittelholderen som nå var Conor McGregor.[38][39]
Seieren økte McGregors Performance of the Night Award-seiersrekke til fire,[40] mens kampen trakk inn en rekordstor sum på 7,2 millioner dollar – en ny rekord i USA for MMA.[36] Veiingen for evenementet var og banebrytende da kapasiteten ble nådd nesten tretti minutter før oppsatt starttid. Oppmøtet på 11500 slo klart den tidligere rekorden på 8000 for UFC 148: Silva vs. Sonnen II.[41] Senere røpet McGregor at han røk 80% av korsbåndet i kneet i kampforberedelsene.[42]
The Ultimate Fighter
Kort tid etter UFC 189 ble det kunngjort at McGregor ville være trener, sammen med og mot Urijah Faber, i den følgende sesongen av The Ultimate Fighter. I «U.S. vs. Europe», det tjuesekunders lange innslaget i virkelighetsserien, ble det bekreftet at trenerne ikke kom til å sloss mot hverandre ved programmets slutt, til forskjell fra tidligere sesonger.[43]
Fjærvektsmester
12. desember 2015, i UFC 194, beseiret McGregor Aldo ved knockout, og vant dermed tittelen i fjærvektsklassen som den første europeiske mannen som vant et UFC-mesterskap ved å beseire mesteren. Før starten av kampen nektet både Aldo og McGregor å røre hansker, og de begynte heller å sloss umiddelbart.[44] Da kampen startet tok McGregor kontroll over oktogonens senter; da Aldo kom innen rekkevidde bommet McGregor med et slag for å holde ham unna. McGregor fulgte deretter med et vellykket spark. Da Aldo fosset fremover for å treffe med en «høyre–venstre»-kombinasjon unngikk McGregor det første slaget og traff Aldos hake med et venstre krysslag, noe som slo ham bevisstløs. Begges slag traff, men McGregor traff først. Mens Aldo falt mot bakken traff McGregor med to neveslag før dommeren stanset kampen. Innen ett minutt gjenvant Aldo bevisstheten, og var tilbake på beina.[45] Kampen var i 13 sekunder – den raskeste av alle UFC-tittelkamper.[46] «Igjen, ingen kan ta det venstreslaget» sa McGregor i intervjuet etter kampen. «Aldo er sterk og rask. Men presisjon slår kraft, og timing slår hurtighet. Og det er det dere var vitne til der.»[45][47] 27. november 2016 måtte han gi fjærvektsbeltet fra seg til Jose Aldo. Grunnen var at han ikke hadde forsvart beltet på omtrent ett år.
Lettvektsmester
McGregor var ventet å møte Rafael dos Anjos i en kamp om UFCs lettvektstittel 5. mars 2016 ved UFC 196, i et forsøk på å bli den første til å holde to av UFCs tittelbelter samtidig.[48] Det ble derimot kunngjort 23. februar at dos Anjos trakk seg ut av kampen etter å ha skadet foten.[49] McGregor gikk i stedet opp til en debut i weltervekt mot Nate Diaz,[50] hvor Diaz vant via submission i andre runde, og som utgjorde McGregors første tap i UFC.[51][52] En ny kamp mot Diaz var planlagt å finne sted i UFC 200[53][54] men kampen ble avlyst etter at McGregor nektet å gjennomføre alle promoteringsforpliktelser knyttet til kampen.[55] Kampen mot Diaz ble deretter flyttet, og fant sted i UFC 202 der både han og Diaz holdt ut til siste runde og det ble dømt i McGregors favør. 12. november 2016 vant Conor Mcgregor tittelkampen mot Eddie Alvarez ved knockout i andre runde. Han vart da den første noensinne til å holde to belter samtidig i UFC.
Kampstil
McGregor legger press på sine motstandere med bevegelse fremover og godt timede, kraftige slag.[56][57] Han er godt kjent for sitt venstreslag og sine switch kicks mot kroppen, sammen med sine spinnende back kicks mot kroppen og hodet. Etter å ha lamslått motstanderen pleier han å forsøke å avslutte kampen ved å storme på.[56][57]
McGregors drittkasting, spådommer før kamper, og bruk av psykologisk krigføring mot sine motstandere har ført til at noen kommentatorer, inkludert Dana White, har sammenlignet ham med Muhammad Ali.[58][59][60]
Avslutter MMA-karrieren
Via Twitter valgte Conor McGregor 26. mars 2019 å bekjentgjøre at han har valgt å legge opp som MMA-utøver. Utspillet kom bare timer etter at en gjesteopptreden på det populære talkshowetThe Tonight Show ble kringkastet, der han hevdet forhandlinger om en kamp i juli 2019 pågikk. McGregor fortalte verten Jimmy Fallon at mye politikk pågår rundt forhandlingene, men at han er i god form og kampklar.[61]
.jpg)
