Colette Bourgonje (født 17. januar1962) er en canadiskhandikappetlangrennsløper. Hun har en ryggmargsskade etter en bilulykke i 1980, men konkurrerte i langrenn på nasjonalt nivå også før denne ulykken.[1]
Hun har deltatt i tre paralympiske sommerleker (1992-2000), der hun har vunnet fire bronsemedaljer, og ved de paralympiske vinterlekene 2014 i Sotsji deltar hun ved sine syvende paralympiske vinterleker.[2] Hun har seks medaljer fra paralympiske vinterleker før lekene i Sotsji i 2014.
Karriere
World Cup
I 1998 vant Bourgonje World Cup sammenlagt. Hun deltok i IPC World Cup 2005, der hun fikk fire enkeltseire; to i Sveits og to i Isny i Tyskland. Ved IPC World Cup 2006 fikk hun to fjerdeplasser; begge på Lillehammer. Hun fikk også fire enkeltseire i IPC World Cup 2007, og i 2008 vant hun en seier; sprinten i Vuokatti i Finland.
Hun deltok i World Cup også i 2009, 2012 og 2013, men har ingen World Cup-seire i disse sesongene. Hun har imidlertid nesten utelukkende plasseringer blant de 10 beste i de World Cup-rennene hun har deltatt i.
Verdensmesterskap
Hun deltok i sitt første Para-VM i skiskyting og langrenn i 2005, i Fort Kent i USA. Her fikk hun bronse på 2,5 og 10 km, og 6.-plass på 5 km. Ved VM i 2009 fikk hun en bronse; på sprinten (1 km), mens hun kom på 4.-plass på både 10 km klassisk, 5 km fristil og 3 x 2,5 km stafett.
Ved VM 2011 i Khanty-Mansijsk vant hun den lange distansen, mens hun kom på 13.-plass på mellomdistanse. Hun deltok igjen ved VM 2013, men fikk ingen medaljer. På langdistanse kom hun på 8.-plass, og på mellomdistanse 13.-plass.
Paralympiske leker
Bourgonje deltok ved sine første paralympiske leker ved paralympiske sommerleker 1992, der hun deltok i friidrett. Hun fikk bronse på 100 meter og 800 meter i klassen TW3, og hun endte opp på 4.-plass på 200 meter og 6.-plass på 400 meter. På 200 meter var hun kun 0,02 sekunder bak Patricia Durkin som tok bronsen. Ved paralympiske vinterleker 1992 deltok hun i sitteski, men fikk ingen medaljer. Hun kom på 6.-plass på 5 km i klassen LW10-11, og fikk samme plass også på 2,5 km.
Hun fikk to bronsemedaljer ved paralympiske sommerleker 1996 i Atlanta i USA; på 100 og 200 meter i klassen T52, der Leann Shannon vant begge distansene. Hun kom for øvrig på 8.-plass på 400 meter og 6.-plass på 800 meter. På maraton kom hun på 5.-plass av 18 utøvere som startet. 13 utøvere fullførte løpet. Hun fikk to sølvmedaljer ved paralympiske vinterleker 1998 i Nagano; både på 2,5 km og 5 km. Begge distansene ble vunnet av Ragnhild Myklebust. Hun deltok også på 10 km, der hun kom på 6.-plass.
Ved paralympiske sommerleker 2000 kom hun sist i mål, og kom på 6.-plass på 100 meter, med tiden 19,14. Også på 200 og 400 meter kom hun sist i mål, og fikk 7.-plass. Hun kom på 6.-plass på 800 meter, og stilte til start på maraton, men fullførte ikke. Hun deltok igjen ved paralympiske vinterleker 2002, der hun kom på 6.-plass på 10 km sitteski, 4.-plass på 2,5 km og 9.-plass på 5 km.
Fire år senere fikk hun to nye paralympiske medaljer. Ved paralympiske vinterleker 2006 i Torino fikk hun bronse på 5 km, der ukrainske Olena Iurkovska vant, og hun fikk også bronse på 10 km, der Liudmila Vauchok vant. I tillegg kom hun på 6.-plass på 2,5 km. Også ved paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver fikk hun to medaljer. På 5 km fikk hun bronse, og på 10 km fikk hun sølv, kun slått av Liudmila Vauchok. Hun nådde ikke finalen på 1 km sprint, og på stafetten kom Canada på 4.-plass, der Vourgonje gikk sammen med Jody Barber og Robbi Weldon.
.jpg)
