Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Clann na Poblachta (irsk for «Republikkens familie») var et republikansk parti i Irland. Det ble grunnlagt av tidligere IRA-leder Sean MacBride i 1946. Partiet ble lagt ned ved valget i 1965.

MacBride grunnla et parti som først og fremst appellerte til desillusjonerte, unge, urbane velgere og til republikanere som hadde gitt opp håpet om å oppnå noe gjennom voldsbruk. Mange av de som støttet partiet hadde tidligere hatt et forhold til Fianna Fáil, som var det viktigste republikanske partiet i Irland. Ekstreme republikanere følte at Fianna Fáil hadde forrådt den republikanske saken gjennom henrettelser av IRA-fanger under andre verdenskrig. Bakgrunnen for disse henrettelsene var IRAs forbindelser med Det tredje rike.

Clann na Poblachta fikk også støtte fra mange som var lei av den gamle nasjonalistiske politikken, og ønsket mer fokus på sosiale saker. Mange så på fattigdom, arbeidsløshet, boligmangel og sykdom som årsaker til at fascisme og kommunisme hadde klart å vokse frem, og mente man måtte ta mer tak i disse problemene. Noen så på partiet som en erstatning for Fianna Fáil, mens andre så det som en erstatning for det marginaliserte Sinn Féin. Gjennom Clann na Poblachta kunne man oppnå et brudd med den tradisjonelle inndelingen av republikanere, som fortsatt gikk på om man var for eller mot den anglo-irske traktat, selv mer enn to tiår etter borgerkrigens slutt. Partiet fikk derfor en kraftig vekst i 1947.

Samtidig som Clann ble grunnlagt var de to største partiene, Fianna Fáil og Fine Gael, svake. Fine Gael begynte å rakne på grunn av rivalens langvarige hegemoni, mens Fianna Fáil slet med at deres forsøk på å gjøre noe med sosiale problemer ikke hadde lykkes.

I 1947 vant Clann na Poblachta flere suppleringsvalg. Eamon de Valera, som var taoiseach, så at dette var en trussel, og i februar 1948 utlyste han plutselig et nyvalg, slik at Clann ville få for kort tid til å forberede seg. Clann hadde på dette tidspunkt et ikke helt urealistisk håp om å erstatte Fianna Fáil som det viktigste republikanske partiet. De Valeras taktikk lyktes, og Clann vant bare ti seter i Dáil Éireann, langt færre enn ventet. Samtidig mislyktes Fianna Fáil med å vinne majoritet, ettersom opposisjonspartiene tilsammen fikk nok seter til å danne en koalisjonsregjering. Dette var første gang på seksten år at Fianna Fáil ikke hadde hatt regjeringsmakten. Partiene som inngikk i den nye regjeringen var Fine Gael, Labour Party, National Labour Party, Clann na Talmhan, Clann na Poblachta og noen uavhengige representanter.

Selv om Clann politisk stod nærmere Fianna Fáil var ikke et samarbeid mellom de to partiene et alternativ, ettersom Clann hadde brukt slagordene «få dem ut» under valgkampen. Men republikanerne i Clann aksepterte ikke en taoiseach fra Fine Gael. William Norton, lederen av Labour, foreslo at ingen av partilederne skulle få denne stillingen. Dermed med det tidligere Cumann na nGaedhel-medlemmet John A. Costello, som var riksadvokat, taoiseach. Norton ble selv tánaiste, mens MacBride fra Clann na Poblachta ble utenriksminister. Noel Browne fra Clann ble helseminister.

Mange av partiets republikanere var svært lite tilfreds med samarbeidet med Fine Gael, og regjeringsmakten bidro dermed sterkt til å svekke Clann.

I 1951 var det stort press på koalisjonsregjeringen, og det ble utlyst nyvalg. Clann mistet åtte seter, og satt igjen med bare to. Fianna Fáil ble etter dette valget sterke nok til å danne en mindretallsregjering. Noel Browne ble gjenvalgt, men ikke for Clann, og som uavhengig støttet han Fianna Fáils regjering. Han gikk senere inn i det partiet.

Det ble igjen utlyst nyvalg i 1951. Denne gang klarte opposisjonen igjen å opprette en koalisjonsregjering, med Costello som taoiseach. Denne regjeringen hadde færre partier med.

Clann hadde opprettholdt tette bånd til republikanere i Nord-Irland som hadde et lignende syn, hvilket blant annet vil si at de aksepterte grunnloven av 1937 og at de så på republikkens regjering som lovlig myndighet i de 26 grevskapene i sør. På disse punktene skilte de seg fra Sinn Féin, men begge partier var åpne for væpnet kamp i Nord-Irland. Det sterkeste av disse båndene var mellom Clann og Liam Kellys organisasjon Fianna Uladh, selv om Fianna Uladh og dets militære gren Saor Uladh var involvert i voldsbruk.

I 1954 krevde Clann at Liam Kelly måtte velges til Seanad Éireann for at partiet skulle støtte en koalisjonsregjering. Regjeringen hadde hatt en tiltagende fasthet mot militante republikanere, som akkurat hadde satt igang Border Campaign, og aksepterte ikke dette. Clann trakk dermed sin støtte i 1957.

I 1950-årene stagnerte den irske økonomien, og Clann tapte på dette ettersom de ikke kunne vise til resultater fra koalisjonsregjeringene. Mot slutten av tiåret mistet MacBride setet i Dail, og partiet gikk i oppløsning. De stilte til valg i 1961, men partiet vant bare ett sete. I 1965 stilte de ikke til valg, og ble dermed formelt regnet som oppløst.