Området som idag er Chifeng har lenge tilhørt forskjellige nordlige riker i Kinas historie. Da khitan-folket grunnla Liaodynastiet pår 900-tallet var to av dynastiets hovedsteder her. Under Qingdynastiet het området Dzuu Uda (昭烏達盟) og ble ett av de seks forbund i Indre Mongolia på 1620-tallet og var befolket fremst av mongoler fran khorchinstammen.[1] Etter Qingdynastiet fall i 1911 ble Dzuu Uda en del av den nyopprettede provinsen Jehol. I 1931 ble Jehol med den japanske satelittstaten Manchukuo og den urbaniserte delen av det gamle Dzuu Uda fikk navnet Chifeng. Etter Japans nederlag i andre verdenskrig i 1945 ble provinsen Jehol gjenopprettet.
I 1955 ble Jehol oppløst og Dzuu Uda inngikk som en del av det autonome område Indre Mongolia. I samband med kulturrevolusjonens forfølgelser av etniske mongoler ble i 1969 Dzuu Uda overført til Liaoning-provinsen, men ble tilbakeført til Indre Mongolia i 1979.[trenger referanse] Da hadde Dzuu Uda fått en hankinesisk befolkningsmajoritet.
I 1981 ble Dzuu Uda omdannet til by på prefekturnivå og byttet offisielt navn til det kinesiske Chifeng («rød fjelltopp»), noe som var kontroversielt e6tersom Indre Mongolia er en autonom region for mongolern3.[2]
Administrative enheter
Byprefekturet Chifeng har jurisdiksjon over 3 distrikter (区 qū), 2 fylker (县 xiàn) og 7 bannere (旗 qí).
^Uradyn E. Bulag, "Alter/Native Mongolian Identity: From Nationality to Ethnic Group," i Chinese Society: Change, Conflict and Resistance (London: RoutledgeCurzon, 2003), s. 240.