Charles d’Albret

Charles d’Albret
Fødtdesember 1368Rediger på Wikidata
Død25. okt. 1415Rediger på Wikidata
Azincourt
Falt i strid
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, militær befalingshavende Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMarie de Sully
FarArnaud-Amanieu d'Albret
MorMargaret of Bourbon, Lady of Albret
BarnCharles II of Albret
Jeanne Ire d'Albret
NasjonalitetFrankrike
Militær gradConnétable de France
Deltok iHundreårskrigen (1415-1429)
Våpenskjold
Charles d’Albrets våpenskjold
Charles d’Albret på Commons

Charles d'Albret (født ca desember 1368, falt 25. oktober 1415 i slaget ved Agincourt) var en fransk adelsmann som var Connétable de France fra 1402 til 1411, og igjen fra 1413 til 1415 da han ble drept under slaget ved Agincourt av styrkene til kong Henrik V av England.

Liv og virke

Han ble født inn i en gammel gasconsk familie som sønn av Arnaud Amanieu, greve av Albret, og var som ung mann i tjeneste hos Bertrand du Guesclin.

Han ble utnevnt til Connétable i 1402, men ble avsatt da Burgund-fraksjonen fikk makt ved hoffet, men ble gjeninnsatt da Armagnac-fraksjonen gjenvant kontrollen.

Tittelen var den høyeste militære i middelalderens Frankrike, og da den franske kong Karl VI på grunn av sinnssykdom ikke kunne lede sin hær, stod Charles d'Albret og marskalk av Frankrike Jean Le Maingre i spissen for den franske hær i slaget ved Agincourt.

Men det lyktes ikke de to profesjonelle soldater å få full kontroll over de høye adelsmenn og riddere i den franske hær. Det var sterkt medvirkende til det franske nederlag ved Agincourt; og her ble Charles d'Albret drept da en engelsk pil gjennomboret hans kyrass.

Han ble stedt til hvile i kirken i Vieil-Hesdin.[1]

Familie

Charles d’Albret giftet seg med Marie de Sully,[2] datter av Louis de Sully og Isabel de Craon,[3] den 27. januar 1400 og fikk barn:

  • Jeanne d'Albret (1403–1433), gift i 1422 til Jean I, greve av Foix.[4] Hun var hans andre hustru; den eneste av etterhvert tre hustruer som gav ham avkom.
  • Charles II d'Albret (1407–1471),[5] giftet seg med Anne av Armagnac (født i 1402), datter av Bernard VII av Armagnac, greve av Charolais og bonne av Berry, og som han fikk syv barn med.
  • Guillaume d'Albret, Herre av Orval, døde i Battle of the Herrings («sildeslaget») i 1429, uten barn
  • Jean d'Albret, døde uten barn
  • Catherine d'Albret, giftet seg med Charles de Montagu (1363–1409)[6]

Referanser

  1. ^ Bradbury 2004, s. 6.
  2. ^ Galand 2005, s. 289.
  3. ^ Galand 2005, s. 84.
  4. ^ Biu 2002, s. 453.
  5. ^ Wagner 2006, s. 6.
  6. ^ Chattaway 2006, s. 11.

Litteratur

  • Biu, Hélène (2002). «Du panégyrique à l'histoire : l'archiviste Michel de Bernis, chroniqueur des comtes de Foix (1445)». Bibliothèque de l'École des chartes. 160 (2): 385–473. doi:10.3406/bec.2002.451098. 
  • Bradbury, Jim (2004). The Routledge Companion to Medieval Warfare. Routledge. 
  • Chattaway, Carol Mary (2006). The Order of the Golden Tree: The Gift-giving Objectives of Duke Philip the Bold of Burgundy. Isd. 
  • Courroux, Pierre (2017). «How to become Armagnac? The case of Charles I d'Albret, 1368–1415». French History. 31 (2): 133–151. doi:10.1093/fh/crx017. 
  • Galand, Gérard (2005). Les seigneurs de Châteauneuf-sur-Sarthe en Anjou (på French). Cheminements. 
  • Loehlin, James (2000). Shakespeare in Performance: Henry V. Manchester University Press. 
  • Wagner, John A., red. (2006). «Albret, Charles, Lord of, Constanble of France». Encyclopedia of the Hundred Years War. Greenwood Press. 
  • Willard, Charity Cannon (1998). «Christine on the Art of Warfare». Christine de Pizan and the Categories of Difference. University of Minnesota Press.