Joyoud blir 2. oktober 1369 presentert for Bertrand du Guesclin, Connétable de France
Connétable de France (latin: comes stabulari «stallbror») («konstabel av Frankrike») var i middelalderen det høyeste militære embete og militær øverstkommanderende i Frankrike. Vedkommende hadde i teorien som kongens stedfortreder en høyere rang og myndighet enn alle de øvrige adelsmenn, og var kun underlagt kongen. I virkeligheten kunne det være gnisninger, dersom eksempelvis connétable de France var av lavadelig slekt. Dette var én av flere faktorer som bidro til det franske nederlaget i slaget ved Agincourt i 1415.
Embedet ble opprettet første gang i 1060 av Philip I, og den første som bar tittelen var Alberic. I 1627 ble embetet lagt ned av Richelieu og erstattet av Doyen des maréchaux, den eldste marskalk av Frankrike, og hadde etter dette kun seremoniell betydning.
Connétables symbol var et kunstferdig utformet sverd, som var i en blå skjede utsmykket med liljer (fleur de lys). Tradisjonelt ble sverdet overrakt i forbindelse med innsettelsen i embedet.[1]
Connétables de France 1060 – 1626
NB: I enkelte perioder var det ikke utnevnt noen Connétable.
Raoul I av Brienne, greve av Eu og Guînes (d. 1344) 1329–1344
Raoul II av Brienne, greve av Eu og Guînes (henrettet for forræderi 1350) 1344–1350, krigsfange i England, men henrettet umiddelbart er sin hjemkomst til Paris.
.jpg)