Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Chanoyu (japansk teseremoni) (heretter Te, med stor T) er kunsten å invitere gjester til tynn og/eller tykk te på tradisjonelt japansk vis. Teen brukt i Te skiller seg fra den vanlige engelske sorten de fleste er vant til på flere måter. Teen man benytter kalles matcha (茶道). Matcha er teblader som har blitt dampet, tørket og deretter malt opp til et veldig fint grønt pulver. Dette pulveret løser seg opp i vann, og man drikker hele bladet. I vanlig te, derimot ligger bladene bare i varmt vann og lager et avkok som man drikker.

Når man utfører Te sitter man på kne på tatami (matter av strå) i et rom tilpasset dette formålet. Rommet har ingen møbler, bare tatami. I ene enden av rommet er det en alkove hvor det henger et kalligrafi eller blomster. Rommet er ofte ikke mer enn 180 cm høyt, og forholdsvis lite. Et rom som er 2,86 x 2,86 meter, fire og en halv tatami, regnes som standard størrelse.

I vesten (norsk og engelsk) omtales Te som japansk teseremoni, noe som er en grovt unøyaktig oversettelse. I Japan kalles det chanoyu (茶の湯, lit. ”Te og varmtvann”). Dette er et egennavn på aktiviteten, og man kan derfor diskutere hvorvidt det burde vært oversatt. Det finnes rikelig med eksempler på andre ting som er kjent under sitt originale navn (blant annet Aikido, Ikebana, Karate, Kendo og Zen).

Teens vei 茶道) ble opprinnelig uttalt som sadō, men har siden 1964 blitt promotert under uttalen chadō i vesten av Urasenke. Begrunnelsen var at man så at sadō var veldig nært Sado som er en forkortelse for Sadomasochisme, som man ikke ønsket at Te skulle bli assosiert med. I tillegg er det slik at det kinesiske tegnet for te (茶) kan uttales både som sa og cha på japansk, eksempelvis som cha i matcha.

Blant de som lærer Te i vesten er det et kutyme å bruke ordet Chado eller Te (med stor t) for å skille Te fra produktet te.

Den første teen som kom til Japan var «brick-tea», hvor tebladene ble presset sammen til en mursteinslignende klump og tørket. Når man skulle laget te høvlet man biter av disse te-mursteinene. Dette ble kokt i vann sammen med krydder. Man serverte teen med blader og krydderet fortsatt i. Den andre teen som kom til Japan var matcha, hvor tebladene dampes og tørkes like etter at de er plukket. Dette gjør at man bevarer den veldig klare grønnfargen. Tebladene ble så lagret i krukker som inneholdt poser hvor man oppbevarte te beregnet til tykk te. Deretter pakket man tebladene ment til tynn te rundt posene for å beskytte den eksklusive tykke teen. Krukkene ble pakket en gang i året, i mai når man høstet inn teen. De første krukkene ble åpnet i oktober samme år. Dermed måtte enkelte av krukkene holde helt til oktober året etter når neste ladning ble tilgjengelig.

Etter at man åpnet krukken kvernet man bladene til et veldig fint pulver. Dette pulvere er matcha. Når man har dette pulveret i vann, løser det seg opp og blir en veldig grønn te. Hvis man har bare litt vann i, blir teen enormt tykk (som tykk maling). På grunn av den høye konsentrasjonen av te i tykk te, er det viktig at man bruker den teen av best kvalitet.

Den tredje teen som kom til Japan, er den vi er vant til å tenke på som te. Her tar man teblader og lar dem ligge i varmt vann en stund før man fjerner dem og sitter igjen med en klar og tildels gjennomsiktig drikk.

Matcha, det grønne pulveret av malte teblader, brukes i Japan til mer enn bare å lage te. Det brukes som en ingrediens i en rekke ting som for eksempel is og søtsaker.

Fra gammelt av oppbevarte man matcha i sin originale form, dvs. hele blader. På denne måten hadde teen ca. et års holdbarhet så lenge den lå oppbevart på forseglede krukker. Teen ble så malt opp ved behov på grunn av at holdbarheten er mye bedre i blad form enn i pulver form. I dag kjøper man normalt ferdigmalt te. Problemet med denne teen er at den har svært kort holdbarhet i romtemperatur. Etter 60 dager i romtemperatur, selv vakuumpakket, er teen vassen i farge og svært bitter på smak. Matcha bør derfor oppbevares kjølig. I kjøleskapstemperatur kan den lagres i mange måneder uten at den taper vesentlig kvalitet. I fryser kan den oppbevares i mer enn ett år.

Temae er det man kaller prosedyren å tilberede te. Det finnes svært mange temae, hver av dem tilpasset en anledning eller spesielt utstyr. I dag lærer man normalt de temae som krever lite utstyr og som er minst kompliserte først og så blir nivået gradvis mer utfordrende. Tidligere var det slik at man begynte med Daisu temae, som er komplisert, og etterhvert som man ble flinkere forenklet man det. Eller sagt med andre ord, man tok bort en del utstyr slik at verten var mindre skjult, noe som krever mer av verten.

Under kommer noen eksempler fra Urasenke for å illustrere forskjellene, listet etter økende kompleksitet. Listen er ikke komplett, men den tjener til å illustrere forskjeller:

Bon temae (Omotesenke, Mushanokojisenke: 盆手前; Urasenke: 盆略点前 bonryaku temae): Dette er den enkleste formen for Te. I rommet står bare en kjele (med hank og tut) over kull plassert i en keramikkbeholder. Verten bærer inn de tingene han trenger på et brett. Denne temaen benyttes kun for tynn te.

Hakobi Temae(運び点前) er det naturlige steget videre etter bon temae. Noe av det som gjør denne temaen mer komplisert, er at det ikke benyttes en kjele med tut, men en øse isteden. Også i denne temaen bærer verten inn de tingene han trenger, men ikke på et brett. Denne temaen kan gjøres både for tynn og tykk te. Det er en god del forskjeller mellom tykk og tynn te versjonen. Den viktigste forskjellen er at for tykk te starter man med ferskvann og krukke til tykk te i rommet. Når man skal drikke tykk te lages det én kopp te. Denne koppen skal hold til alle gjestene. For tynn te derimot, drikker en gjest og leverer koppen tilbake til verten som vasker den og lager en ny kopp te til neste gjest i den samme koppen.

Tana Temae har mye til felles med Hakobi temae, men i motsetning til hakobi står en del ting i rommet når man begynner. Akkurat hvilke ting som står i rommet avhenger av hvilke tana (bord) man benytter. Normalt står det kaldt vann og beholder for tynn te, men det kan også stå andre ting i rommet. Denne kan gjøres for både tykk og tynn te.

Kinin Date er en temae for å servere te til en kongelig. I denne temaen står koppen på et dai (en liten pidestall ca. syv centimeter høy). Denne har mye til felles med Tana temae, men krever at verten har en assistent. Assistentens jobb er å bringe ting til og fra den kongelige gjesten. Denne kan gjøres for tykk og tynn te.

Kasanejawan er en temae for tykk te hvor man har mange gjester, det vil si mer enn fem. Da bringer verten inn to kopper og lager to kopper med tykk te. Halvparten drikker fra den ene koppen og resten fra den andre.

Ryurei temaer benytter et bord og stoler, slik at både gjester og verten kan sitte. Dette er en forholdsvis ny temae. Den er veldig populær til presentasjoner siden den er lett å gjøre i et rom som ikke er tilpasset Te. Man kan gjøre denne både for tykke og tynn te.

Hemmelige temae er de mest kompliserte temaene. Disse er ikke nedskrevet i bøker (i motsetning til resten) og man er nødt til å lære dette direkte fra en lærer.

Det er ikke bare én måte å gjøre Te på, det er veldig mange. Gjennom historien har det vokst frem en rekke skoler som kan deles inn i to grupper:

1. Den som ble utført av statsoverhodene.
2. Den som ble utført av handelsstanden og munkene.

De største skolene stammer fra handelsstanden, og er arvingene til Sen Rikyu. Disse skolene er Omotesenke, Urasenke og Musanokojisenke. Sammen omtales de ofte som sen-senke (lit. ”de tre senkeskolene”).

Chaji (lit. ”te ting”) er i dag det man burde beskrive som en ”teseremoni.” Til en chaji inviteres noen få gjester. Det finnes ikke noe maksimalt antall gjester, men fem er normalt og ti er veldig mange.

Under er det beskrevet en mulig Chaji, denne følger Urasenke sin standard chaji. Det finnes mange versjoner innenfor hver av skolene.

Gjestene ankommer vertens hus, og møtes i et lite venterom. Når alle gjestene har kommet, går de ut i hagen hvor de finner en benk. Etter en tid vil verten komme og hilse på dem i stillhet før han går gjennom hagen den veien som han ønsker gjestene skal følge. Gjestene går så inn i Te-rommet. Inne i rommet brenner kull under en kjele med kaldt vann. I en alkove henger en kalligrafi. Når gjestene har funnet plassen sin, kommer verten inn og hilser på hver gjest individuelt. Verten og den første gjesten snakker litt sammen om tingene som gjesten har sett så langt, inkludert kalligrafien. Denne skal være med å sette stemning for chajien.

På vinteren ordner nå verten kullet, det som var der når gjestene kom inn var bare akkurat nok til å få fyr på det kullet verten nå skal plassere. På sommeren gjør verten dette etter maten. Verten går så på kjøkkenet og bringer inn mat og drikke til gjestene. Namporoku, Kaiki (Kjent ned tegnelse om Teseremonier) bekrefter at Sen Rikyu hadde en forkjærlighet for ichiju sansai 一汁三菜- "en suppe og tre retter." Det er en del ting som ikke ble talt som en egen rett, men som tilbehør. Dette er med andre ord en fullverdig middag. Verten spiser ikke sammen med gjestene, men spiser sin mat på bakrommet og gjør klart til servering av te.

Når maten er servert og serviset båret ut (av verten) serveres det søtsaker (ofte en kake av bønner og sukker). Etter dette går gjestene ut i hagen igjen. Nå er det mulighet for å strekke på beina og gå på toalettet om nødvendig.

Verten kaller gjestene tilbake ved hjelp av en gong. Når gjestene kommer tilbake er kalligrafien tatt ned og det er i stedet hengt en vase med blomster. Ved kjelen står også kaldt vann og en liten krukke med matcha. Verten tilbereder så tykk te. Dette er den del av chajien som alltid foregår i stillhet. Først når teen er drukket tar man opp samtalen igjen. Gjestene får en mulighet til å se nærmere på en del av det utstyret som har vært brukt (blant annet tebollen, tekrukken og teskjeen).

Verten etterfyller så kull i ildstedet, dette slik at vannet ikke skal bli kaldt og at gjestene skal føle at de fortsatt er velkommen.

Til slutt serverer verten tynn te. Dette er den minst formelle delen av chajien og kan være ganske livlig. Når gjestene er forsynt med tynn te takker de for seg og drar hjem. De går via hagen og venterommet. Verten ser dem trygt avgårde fra døren.

Det hele har tatt omtrent fire timer.

Chakai (lit. ”temøte”) brukes i dag om større arrangementer hvor hundrevis av gjester er invitert. Da er det ofte 20 eller flere gjester i rommet samtidig. Hvis verten skulle lage en bolle te individuelt til alle gjestene hadde det tatt altfor lang tid. Derfor lager gjesten te for en til tre gjester mens resten får servert te av assistenter. Assistentene har forberedt teen på bakrommet og bærer den ut til gjestene. I Japan og spesielt Kyoto holdes det mange slike chakaier. Svært mange av dem er åpen for alle, mot at man kjøper en billett. Slike holdes blant annet i forbindelse med jubileet for kjente temestres død, eller i templer i forbindelse med en ofring av Te til Kamiene (gudene).

I Norge i dag finnes det ikke en profesjonell lærer for Te. Det finnes lærere i blant annet London, Helsingfors, Roma, Amsterdam og Warszawa. I Norge finnes det per dags dato ikke noe fast undervisningsopplegg. Det er en liten organisasjon (Chado Urasenke Tankokai Norway Association) som synes å være i dvaletilstand, samt en del enkelt individer. Chado Urasenke Tankokai Norway Association, er en liten underavdeling av Urasenke skolen i Japan. De har per dags dato ikke noe fast undervisning. (Se lenke under Eksterne lenker) Gjennom denne foreningen kan det være mulig å delta på Midorikai, som er et ettårig studieopphold i Kyoto. En kvinnelig (sertifisert) lærer (navn?) for Omotesenke flyttet for noen år siden til Norge, men hun hadde da ingen tanker om å undervise Te.

• Omotesenkes hjemmeside (japansk)
• Urasenkes hjemmeside (engelsk/japansk)
• Mushakouji-senkes hjemmeside (japansk)
• Wiki om Te: ”Chado Encyclopedia” (engelsk)