Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Caspar Olevian var sønn av en baker, laugsmester og rådsherre. Moren var datter av en slakterlaugsmester og rådsherre. Navnet Olevian avledet faren fra Olewig som nå er en bydel i Trier. Det var fra Olewig familien stammet opprinnelig. Caspar Olevian gikk på forskjellige skoler i Trier. Han forlot byen som 13-åring.
Han studerte så i Paris og senere i Orléans og i Bourges, hvor han ble inspirert av den reformerte ((kalvinistiske) tenkning. I Borges studerte han rettsvitenskap og ble i 1557 under siviljuristen ranciscus Duarenus promovert til Dr. juris.
Reformert reformator
Ved sin tilbakevenden til fødebyen Trier kom han i konflikt med det lokale presteskap og med den katolske erkebiskop, Johann von der Leyen som tvang han bort fra hans lærergjerning med makt, under henvisning til den nye ordning cujus regio, ejus religio (som innebar at «Den som landet regjerer, hans religion skal være den herskende»).[trenger referanse] En rekke av Triers protestanter, utover Caspar Olevian, ble fengslet, og de ble ikke sluppet fri før de hadde høytidelig lovet å enten vende tilbake til den rette katolske tro, eller å forlate byen. Mange erklærte at de ville bli katolikker; ikke få borgere utvandret. Med dette var reformasjonen i Trier slått feil.
Ved prekener, skrifter og religionssamtaler ivret han for Genèves kirketukt og generelt for kalvinsk trosstandspunkter. Etter at han i 1576var blitt gitt undervisningsforbud og så forvist fra Pfalz av den nye kurfyrsten, den luthersk sinnede Ludvig VI. Olevianus flyttet sa til Berleburg. Der publiserte han i 1578 en kommentar til Galaterbrevet, med forord ved Theodore Bez.
Han virket også for innføring av reformert kirkeforfatning i Nassau med flere områder, og ble til slutt førstepastor i Herborn.
Hans mest betydelige systematisk-teologiske verk er De substantia foederis gratuiti inter Deum et electos (1585).
^Goeters, J. F. Gerhard (2006). «Zur Geschichte des Katechismus». Heidelberger Katechismus [Heidelberg catechism] (på tysk) (revised, 3rd utg.). Neukirchen-Vluyn: Neukirchener. s. 89. ISBN378871570-7.
Karl-Ernst Riedesel: Kirchenordnung und die Ausbildung der reformierten Konfession. Wittgenstein 69, 1981, S. 82–94.
Gerhard Menk: Caspar Olevian während der Berleburger und Herborner Zeit (1577–1587). Ein Beitrag zum Selbstverständnis des frühen deutschen Kalvinismus. In: Monatshefte für Evangelische Kirchengeschichte des Rheinlandes 37/38 (1988/1989), S. 139–204.
Andreas Mühling: Caspar Olevian. Christ, Kirchenpolitiker und Theologe. Zug 2008, ISBN 978-3-905351-13-2.
Eksterne lenker
Rev. John M'Clintock, D.D.; James Strong, S.T.D. (1877). Olevianus, Caspar (1536-1587). Vol. VII. New York: Harper & Brothers. s. 343-344. Arkivert fra originalenBruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp).