Caspar Kauffeldt (født 1773 på Biri, død 1843 på Gjøvik) etablerte Gjøvik Glassverk (i 1807)[1] – og ble internasjonalt anerkjent – både for kvalitet og for den spesielle fargen gjøvikblå. Kauffeldts entrepenørskap la grunnlaget for byen Gjøvik. Rundt glassverket ved Hunnelva vokste det frem et lite tettsted.[2][3] Glassverket ble nevnt som en begrunnelse da kjøpstadsrettigheter ble vurdert i 1824 (Lillehammer ble foretrukket som ny kjøpstad i Opplandene). I 1843 ble verket nedlagt og stedet truet av fraflytting. Kauffeldts ugifte og barnløse sønn Wexel Hans Kauffeldt (1801- mars 1860) testamenterte i 1857 sin formue til Gjøvik og Vardal kommuner forutsatt Gjøvik fikk bystatus innen 5 år. Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter ved lovvedtak 21. januar 1860. Gjøviks sentrum er på Nedre Gjøvik gårds grunn.[4][5]
Hans far Bernt Kauffeldt (1740-1791) innvandret til Norge fra Mecklenburg i 1764 og ble bestyrer for det statlige Biri Glasværk. Moren var Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822). Caspar gikk i lære hos faren og besøkte utsalg i Christiania og København. Caspar fikk etterhvert ansvar for den forretningsmessige delen av driften. I 1790 reiste Caspar Kauffeldt i hemmelighet til Mecklenburg og Pommern for å verve flere glassblåsere til Biri. På den tiden var glassblåserne bundet til sine glassverk med strenge avtaler og det var forbudt å friste noen til å bytte jobb. Kauffeldt lykkes med ærendet og fikk med seg flere fagarbeidere. Ved Bernts død i 1791 overtok Caspar (18 år gammel) driften av glassverket på Biri sammen med moren og i 1794 bestyrte han glassverket av alene til 1809.[1][5]
Caspar Kauffeldt bestemt seg for å etablere glassverk på Gjøvik (Hunn i Vardal) og driften kom i gang i 1807 (det var Norges første private glassverk). Han forberedt etableringen på Gjøvik fra 1803 ved å ansatte flere folk på Biri enn det var bruk i den hensikt å overføre dem til Gjøvik. I 1804 kjøpte han Nedre Gjøvik gård og reiste der et stort våningshus.[2][1] Ved kjøp av gården fikk han hånd om Hunnselva.[5] I tilknytning til glassverket i Vardal etablerte han sagbruk, mølle, garveri og vadmelstampe. Kauffeldt ble etterhvert en svært rik mann. Fra 1824 var Kauffeldt medeier i glassverkene på Biri og i Hurdal. Han var engasjert i den nasjonale bevegelse omkring 1814 og signerte fullmakten til utsendingene til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Da prins Christian Fredrik reiste mot Trondheim i februar 1814 ble han mottatt hos Kauffeldt på Nedre Gjøvik gård og fikk omvisning på glassverket.[7]
Caspar Kauffeldt var gift med Ingeborg Lysgaard (1777-1859) som var niese av eidsvollsmannenAnders Lysgård, Kauffeldt-familiens nabo på Biri.[5]
