Bunadsølv eller bunadssølv[1] er en fellesbetegnelse på søljer, spenner, knapper, hekter, lenker, maljer, veskelåser og alt slikt av metall som ble og blir brukt på bunadene og folkedraktene i Norge. Disse blir normalt laget i sølv eller messing. Bunadsølvet varierer mye fra bunad til bunad. Både til kvinnebunader og mannsbunader er det tilhørende bunadsølv, men det er mulig å variere dette ut fra eget ønske og økonomi.
Søljer er store, dekorative brosjer som ofte bæres på brystet. Mindre søljer kan også bæres i halsen isteden for halsknapp. De fleste søljer vil ha et symmetrisk mønster. Antall elementer, f.eks. antall skåler på en skålsølje, antall boler på en bolesølje eller antall buktninger på en slangesølje, er vanligvis delelig på 3 eller 4. Disse mønstrene hadde visse betydninger. Når det er delelig på 3 viser det til treenigheten. Når det er delelig på 4 viser det til de 4 verdenshjørnene – nord, sør, øst og vest.[2]
Draktspenner, hekter, halsknaper, knapper og lenker
Vestfoldbunad med sølje, snørelenke, beltespenne og veskelåsHovedartikkel: Draktspenne
Draktspenner og hekter brukes til å feste bunadens ulike deler sammen, som for eksempel på livet eller vesten. De er todelt der en krok i den ene delen kan hektes i en ring i den andre. Draktspenner har vært brukt både til kep, sjal jakker og som brystspenner. Også menn bruker spenner, enkelte bunader har også spenner på knebuksene.
Halsknapp eller halsring brukes øverst i bunadsskjorten, ved halsen, den kan variere i størrelse og utforming. Halsknappen kan være enten en enkeltknapp eller en dobbeltknapp, og den brukes av både menn og kvinner.
Knapper brukes bæde av kvinner og menn på skjorter, vester og jakker. Kvinner og menn bruker også mansjettknapper på skjorta.
Lenker kan være dekorative eller funksjonelle, de brukes til å holde vester, belter eller andre plagg sammen, men også som pynt til for eksempel på halsknapper. Til veskelåsene er det enkelte ganger kjeder og til lommeur er det også klokkekjede som festes i vesten.
Skjortering eller krosstornring fra Uvdal i Buskerud
Bunadsbelte kan ha dekorative beltespenner i sølv og til enkelte bunader kan man også bruke et belte med mange beltestøler, sølvbelte, der er en av stølene er en veskestøl hvor bunadsveska skal henge, det kan også ha en knivstøl. Siden dette beltet i tidligere tider ofte var noe bruden fikk i gave til bryllupet sitt, er konebelte også et mye brukt navn.[3]
Veskelås
Bunadsveske, Nummedal
Veskelås er dekorative låser på bunadsvesker. Bunadsvesker, eller “lauslommer”, ble en del av norske drakter på 1600-1700-tallet og er nå en integrert del av bunadstradisjonen.
Bunadskniv
Bunadskniv brukes av både kvinner og menn. Kvinnekniven henges på motsatt side av vesken, slire festes i sølvbelte eller i en hempe eller knapp på staken. Mannens kniv blir festet i bukselinningen med en knapp.[4]
Ringer og ørepynt
Tradisjonelle var ikke ringer og øredobber noe som hørte til bunadssølvet, men i senere tid har dette blitt laget både ringer og øredobber som matcher resten av sølvet.
._Kvinnebunad_M1932._vest,_s%C3%B8lje,_skjorte,_belte,_cape._For_sale_at_%22Husfliden%22_in_T%C3%B8nsberg,_Norway_2019-05-13_DSC01738.jpg)
._Kvinnebunad_M1956._Vest,_s%C3%B8lje,_skjorte,_belte,_cape._For_sale_at_%22Husfliden%22_in_T%C3%B8nsberg,_Norway_2019-05-13_DSC01774.jpg)
