Skålsølje i messing fra Ål i Hallingdal. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1915-1470.Skålsølje med samme grunnform som en slangesølje, forgylt sølv med påsatt filigran, innkjøpt i 1896 i Bygland i Aust-Agder. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1896-1914.
Skålsølje er en støpt sølje med hel bunnplate der runde skåler utgjør et hovedelement i dekoren. Skålsøljen er bare kjent fra Norge. Den har hatt stor utbredelse i Norge. Det kan tyde på en høy alder, og den har vært brukt på Østlandet fra Gudbrandsdalen til Setesdal og i Hordaland. Den eldste formen har seks store skåler plassert i ring og har en form som minner om bolesøljer. Disse ble laget både i messing og bronse, og det slike søljer er kjent fra jordfunn i Hallingdal, Telemark og Setesdal.[1] Dekoren på skålsøljer er utviklet videre med flere skåler og andre elementer som filigran, påsatte kruser eller hengende løv. I Setesdal og Telemark er det også brukt skålsøljer med samme bunn som slangesøljer.
I et skifte fra Flatdal i Telemark er det i 1667 nevnt en augesylgje, og dette er nok et annet navn brukt for skålsølje.[2], og i skifter fra Telemark i 1790-årene er det nevnt skålsøljer både med og uten hengende løv.[3]
