Buksbom (Buxus sempervirens) er en eviggrønn busk eller lite tre i buksbomfamilien.
Den blir opptil fem meter høy og har en tett vekst med mange greiner og en reveaktig lukt. Bladene er motsatte og ovale til elliptiske. Blomstene er gulgrønne og sitter i små, sidestilte kvaster. En hunblomst med tre korte grifler sitter i midten omgitt av flere hannblomster med fire pollenbærere. Frukten er en liten kapsel med svarte frø. Stammen vokser sakte, og veden er tyngre enn vann. Busken finnes i skog, kratt og steinete steder, ofte på kalkgrunn, til 1600 moh.[3][4][5]
Buksbom er en typisk submediterran plante; den vokser lenger mot nord, eller høyere til fjells, der temperaturen blir for lav og nedbøren for høy til at den egentlige middelhavsvegetasjonen trives. Den finnes nordover til England, Belgia og Tyskland,[6] sørover til Marokko og østover til Nord-Iran. Noen forskere, spesielt russiske, skiller ut to arter, Buxus colchica og Buxus hyrcana, i Kaukasia og tilstøtende områder, men disse navnene er ifølge The Plant List synonymer for Buxus sempervirens.[7]
Det norske navnet kommer av plattysk buks – «boks» og bom – «tre» og viser til at den harde veden egner seg til dreide og bearbeidede gjenstander som esker og geværkolber. Den regnes som det beste materialet til tresnitt. Buksbom er en populær hageplante og klippes ofte til spesielle former.[8]
Galleri
Referanser
Eksterne lenker
