Buebro

Buebro er en bro hvor selve buen er hovedbæresystemet. Buen kan være plassert over, under eller delvis over, delvis under brobanen.

Om konstruksjonen

En buebro holdes oppe ved at dens egenvekt og last ledes gjennom buen mot fundamentene, istedenfor å ledes rett ned. Materialene må derfor tåle stort trykk. Fundamentene som endene trykker mot må være solid og stabilt forankret til fjell eller til en annen massiv konstruksjon.

Noen av disse brotypene er kombinert med kassebro eller platebro, og hvor selve buen tar hovedspennet. Enkelte kan ha flere buer etter hverandre.

Historie

Steinbuer var oppfunnet så langt tilbake som 2500 år f.Kr., omtrent under Induskulturen. Steinbuene ble utviklet til å bli broer av romerne, mange av disse konstruksjonene finnes ennå i dag.

De fleste buebroene fra romertiden var formet som halvsirkel, selv om noen hadde form av et sirkelsegment. Generelt var det benyttet mange like buer etterhverandre, med samme form og størrelse. Disse broene ble brukt til å frakte vann over og fikk derfra navnet akvadukt.

Etter romertiden var det kineserne som tok seg mest av utviklingen av buebroer.

I Kina finner vi broen Wuchaohe fra 1991, en buebro i stein, som har verdens lengste spenn på 120m.

Steinbuebroer og murverksbuebroer

Steinhvelvbroer tåler en del vertikale trykkrefter og litt skjærkrefter, men tåler derimot lite eller ingenting av spenninger i form av horisontale krefter. Derfor utformes slike broer slik at de bestandig står under trykk, i den grad dette er mulig. Steinen i slike broer blir ofte lagt slik at den smaleste og lengste delen av steinen følger buen, vekten vil så forplante seg langs buen og ned mot fundamentene. Og jo mer vekt (vertikale trykkrefter) broen blir belastet med, jo sterkere vil selve konstruksjonen bli.^{[trenger referanse]}

For alle steinbygde buebroer av eldre dato var kronesteinene de viktigste. De satt øverst, var kileformet, låste konstruksjonen og tok belastningen fra begge sider. Satt disse skjevt, kunne hele buen rase sammen. Kronesteinene som satt ytterst var ofte utstyrt med et skjoldmerke (ikke sjelden: riksvåpenet) eller konge monogram og årstall.

Samme prinsipp benyttes under bygging av murverksbroer. De tradisjonelle murverksbuene er vanligvis holdbare. Men det er relativt dyrt å bygge dem. De krever mye materialer samtidig som fundamentene må grundig fundamenteres. I tillegg vil arbeidskostnadene bli høye.

Moderne buebroer

De fleste buebroer i dag lages i materialene betong, stål, tre eller som samvirkebruer.

I buebroer hvor selve buen bærer hele lasten av broen, er det ekstremt viktig at buen er fundamentert godt nok på begge sider. Dersom fundamentene forflytter seg, er det meget sannsynlig at midten av broen begynner å sprekke opp eller hele broen vil rase ned. Derfor må slike bruer generelt fundamenteres i godt fjell.

Moderne teknologi gjør at en kan bygge buebroer i stål og betong som tar opp spenninger i konstruksjonen. Fundamentene vil dermed måtte ta opp mindre av horisontale krefter, noe som igjen bidrar til en lettere og billigere fundamenteringsjobb.

Stavbuebroene kan bygges med overliggende eller med underliggende kjørebane.