Boxer (FCI #144) er en molosser med røtter i Tyskland, som også regnes som rasens hjemland. Den ble vist for første gang på en utstilling i München i 1895.
Navnet boxer gir mange assosiasjoner til engelsk språk, og det hersker en viss forvirring omkring opprinnelsen til rasenavnet, men dette kan ha sammenheng med at brabant bullenbeisser skal ha vært kjent som boxl noen steder i Flandern og lokalt i Sør-Tyskland.
Samme året som München-utstillingen i 1895 oppnådde rasen anerkjennelse i hjemlandet. På utstillingen året etter, i 1896, ble Boxer-Klub E.V. grunnlagt. Den første rasestandarden skriver seg fra 1904.
Alt under første verdenskrig tok den tyske arméen i bruk boxeren som tjenestehund, der den gjorde tjeneste på mange ulike felt. Rasens suksess under denne krigen førte også til at den ble anerkjent som polititjenestehund i Tyskland i 1924. Akkurat når rasen kom til Norge vites ikke, men raseklubben ble dannet her så tidlig som i 1934.
Utseende, anatomi og fysikk
BoxereHvit boxer
Boxeren er en kvadratisk, kraftfull og elegant hund med tørre rene linjer og framtredende muskulatur. Tidligere var kupering av både ører og hale vanlig på denne rasen, men dette er nå forbudt i de fleste land.
Boxeren har en rund kraftig hals, bred og dyp brystkasse, en rett og muskuløs rygg og et kort og muskuløst lendeparti. Rette muskuløse bein med kraftig beinstamme og relativt små runde labber. Hodet er harmonisk og proporsjonalt, tørt og kvadratisk. Tydelig stopp, et bredt og kraftig snuteparti der underkjeven skyter frem foran overkjeven og er lett oppoversvingt. Haken skal være markert. Høyt og bredt ansatte hengende ører. Halen er høyt ansatt og bæres høyt.
Pelsen er tett, kort, stiv og glatt tilliggende og glinsende. Fargen er såkalt fawn (brun med rødskjær) i nyanser fra lys brun til mahognyrød eller helst gulrød. Tigring og sort ansiktsmaske er vanlig og tillatt. Likeledes er det tillatt med innslag av hvite markeringer. Valper med hvit grunnfarge er vanlig i alle kull, men sjelden ønskelig og kennelklubbene har ikke akseptert denne fargen til nå. Det har derfor vært vanlig å avlive slike hunder, men fokus på dyrevelferd gjennom de senere årene har ført til at stadig flere hvite boxere får leve opp. I 2010 ble hvit boxer (såkalt snowboxer) innlemmet og godkjent i rasestandarden i opprinnelseslandet Tyskland.
Hannhundene blir normalt ca. 57–64 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 27–32 kg. Tispene blir normalt ca. 53–60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 23–27 kg.
Snowboxer
Snowboxer er en boxer som har helhvit utfarging. Hvitfargen skyldes et recessivt gen, som også opptrer hos schæferhund og dobermann.[1] Det er ikke påvist noen sammenheng mellom hvitfargen og hud-, øye- og øreproblemer, slik mange har trodd.[1]
Boxeren regnes som en oppmerksom, energisk, impulsiv og selvsikker hund. Den skal være rolig, velbalansert og selskapelig. Som rase knytter den sterke bånd til familien og er svært lojal og trofast. Den kan være litt mistenksom overfor fremmede. Boxeren trenger en tydelig leder og tidlig dressur, herunder også mye mosjon og mange oppgaver for å trives maksimalt.
Annet
Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer.[trenger referanse] Både hofteleddsdysplasi, hjertesykdommer og kreft forekommer. En sykdom som er veldig utbredt hos boxer er Spondylose. Spondylose er slitasjeforandringer i ryggen som gjør at det blir redusert mobilitet mellom leddene.
Referanser
^abCarver, E.A. (1984) Coat colour genetics of the German shepherd dog. Journal ofHeredity 75, 247–252.
.jpg)
.jpg)
