Birka var en svensk kaupang, eller handelsby, i vikingtiden, og kan sammenlignes med Kaupang i Norge. Byen lå på Björkön i Uppland, ble opprettet på midten av 700-tallet, og bestod fram til rundt 1000. Byen var et viktig knutepunkt for handelen i Norden med resten av Europa, og ble tradisjonelt betraktet som Sveriges første by, selv om nyere[når?] arkeologiske utgravinger har funnet bybosetninger som trolig er enda eldre, som f.eks. Uppåkra i Skåne.
Birka var i vikingtiden, fra midten av 700-tallet og fram til rundt 1000, en viktig handelsby, en kaupang, i sveaernes rike. Som sådan ble stedet i lang tid betraktet som Sveriges første by. Denne statusen kan regnes som anakronistisk, siden Sverige som nasjon ikke var dannet ennå. Senere arkeoligiske utgravinger har vist at Uppåkra i Skåne kan regnes som en enda eldre by.[trenger referanse]
Tradisjonelt var det sveakongen som fikk byen anlagt på midten av 700-tallet. På naboøya Adelsö lå en kongsgård slik at kongen enkelt kunne overvåke handelen. Rundt 800 kunne kanskje så mange som i underkant av 1000 mennesker ha bodd på Birka da byen var på sitt største. Litt håndverksvirksomhet ble etablert og handelsmenn fra fjern og nær, og via mellomledd har man funnet spor av varer som har kommet så langt unna som fra Arabia. Det er funnet spor av rundt 2300 graver på Björkö med ulike gravtyper representert. Blant de utenlandske finnes flere fra Frisland.
«Birk» var i Norden, eller kanskje hovedsakelig begrenset til Danmark og Sverige, opprinnelig betegnelsen for en mindre rettskrets utskilt fra et herred. Birk kan ha vært synonymt med handelssted. Birken hadde en egen lov som regulerte handelen, Bjarkøyretten (norrøntbiarkeyiarréttr). Både navnet Birka og Björkö kan være avledet fra denne betegnelsen. I eldre svensk språk var birk synonymt med borg, handelsplass, (sammenlign med birkelag, handelslag og birkekarlar, kjøpmenn).
Ansgars Birka
Ansgar på en etsning av Hugo Hamilton, (1830).
Helt siden middelalderen har Björkö i innsjøen Mälaren blitt betraktet som identisk med denne kaupangen. Den eneste kilden fra denne tiden da Birka eksisterte er erkebiskop Rimberts «Vita Anskarii» (Ansgars liv) fra rundt 870. Som tittelen antyder var det en fortelling om misjonæren Ansgars liv, og Ansgar skal ha besøkt Birka to ganger. Rimbert nevner Birka som Birca, noe man antar er en latinisering av Bjørkøy, dagens svenske navn Björkö. Birka blir også omtalt av Adam av Bremen rundt 1070, men stedet var da lagt øde.
Basert på Rimberts opptegnelse var Birka betydningsfull ettersom stedet hadde både en havn og for å være underlagt den lokale kongen. Adam nevner havnen, men ingen av dem beskriver byens størrelse. For Adam var stedet av betydning for å være utgangspunktet for Ansgars misjon og ettersom erkebiskop Unni hadde vært begravd her. Verken Rimbert eller Adam baserte sine beretninger på andres fortellinger og besøkte selv ikke Birka.
I 820 ble benediktinermunken Ansgar sendt til dagens Sverige ettersom etter sigende en kristen misjon var blitt etterspurt av svearnes konge Bjørn. Ved ankomsten dro Ansgar først til kongsgården ved Hovgården på Adelsö for å få kongens tillatelse til å misjonere i Birka. Der grunnla Ansgar siden en kristen menighet. Et minnesmerke over Ansgar og hans misjonsarbeid ble i 1836 reist på Björkö.
Birka blir forlatt
En boltlås fra vikingtiden funnet i grav 523 på Björkö i Mälaren.
Birka ble oppgitt av ukjente grunner på slutten av 900-tallet. Man har funnet mynter fra 960, men antagelig eksisterte byen noe lengre, kanskje fram til 1000. Tidligere ble det sagt at grunnen var at byen ble angrepet av daner, ble plyndret og brent og kom seg aldri. Det kan gjerne ha skjedd, men den mest antagelige grunnen, og som svenske historikere fremmer, er at landhøyningen førte til at Björkö ble isolert ved at skipene fra Østersjøen ikke lenger kom inn til Birka ved innløpet ved dagens Södertälje.
Utgravinger
Allerede på 1680-tallet utførte fornalderforskeren Johan Hadorph utgravninger på Björkö hvor han fant «swarteste Kohlen aff upbrände Husen, hwarest Bönderne hafwa sin fetaste Åcker». Plassen for bybebyggelsen kalles fortsatt for «Svarta jorden». Denne ligger på øyas nordlige side og er omkranset av en jordvoll. Jordvollen ender i sør i Borgberget med rester etter en befestning. Utenfor vollen finnes store gravområder. Her har man funnet rike gravkammer, det vil si dypt nedgravde sjakt med vegger av tømmer.
Da samtidskildene er knappe og mangelfulle har en del pekt på andre steder i Sverige og mer eller mindre spekulativt foreslått alternative steder som Ansgars Birka. Denne debatten har blitt ført spesielt av svenske opposisjonelle historikere som kalles for «västgötaskolan» og som fører et annet syn på den svenske nasjonens opprinnelse. At det i henhold til de arkeologiske sporene eksisterte en betydningsfull by og handelsplass på Björkö i vikingtiden er ikke et overbevisende argument for dem som mener at Birka lå et annet sted. Følgende steder har blitt pekt ut som et mulig Birka på et annet sted enn Björkö:
Grunnen til at plasseringen av Ansgars Birka er kontroversiell baserer seg på at Ansgarskrøniken nevner at sveakongen hadde sin boplass i nærheten av Birka. Plasseringen av Ansgars Birka blir dermed også en plassering av Svearikets vugge, som i henhold til västgötaskolan og likesinnede ikke lå i Mälardalen. I sitt kirkehistoriske verk fra rundt 1070 angir Adam av Bremen på to steder at Birka lå midt i «Sueonia», henholdsvis mellom «Suedia» og Östergötland. De latinske omskrivingene «Sueonia» og «Suedia» bør rimeligvis tolkes som et forsøk på å skille mellom Sverige og Svitjod (= Svealand). Adam av Bremen beskriver Birka også som gøtenes by, hvilket har fått enkelte til å hevde at det er et bevis for Birka ikke lå Svealand.
Det virker unektelig som om Adam av Bremen har oppfattet Birka som østgøtenes sentrale sted, men han skiller heller ikke mellom østgøtere og vestgøtere. Her må man ta med i betraktningen at Adam av Bremen hadde selv kun annenhånds informasjon og hadde ikke selv vært i de land han beskrev, og hans geografiske beskrivelser er tynne. Derimot sier han at Birka og Sigtuna lå en dags ferd nord om Södertälje, og det er overensstemmelse med at Birka lå på Björkö. Et annet argument imot at Birka lå på Björkö er at Adam beskriver at Birkas havn lå vendt mot nord mens den i virkeligheten lå vendt på vest. Dette er dog lite overbevisende argument i og med Adam konsekvent angir retningen feil slik vest blir nord og nord blir øst og så videre.
Se også
Bjarkøyretten – lovene som styrte livet på handelsplasser og i byer i Norden i middelalderen
Litteratur
Boken om Ansgar. Stockholm 1986. (Oversettelse av Rimbert: Ansgars liv).
Adam av Bremen: Historien om Hamburgstiftet och dess biskopar. Stockholm 1984.
Adam av Bremen: Beretningen om Hamburg stift, erkebiskopenes bedrifter og øyrikene i Norden : Fra latin, med innledning, noter og register ved Bjørg Tosterud Danielsen og Anne Katrine Frihagen : Etterord ved Helge Ingstad. Oslo 1993. Aschehoug. ISBN 82-03-20028-1
Årstallene angir når stedet ble tatt opp på verdensarvlisten 1 Delt med Finland 2 Delt mellom Estland, Finland, Hviterussland, Latvia, Litauen, Moldova, Norge, Russland, Sverige og Ukraina
