Birger Kildal (redaktør)

Birger Kildal
Født2. apr. 1904Rediger på Wikidata
Ringebu (Oppland)
Død24. sep. 1983[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, redaktør, motstandskjemper, jurist Rediger på Wikidata
Embete
PartiHøyre
Frisinnede Venstre
NasjonalitetNorge
Medlem avFedrelandslaget
Den Konservative Studenterforening
Den Konservative Presses Forening

Birger Kildal (1904–1983) var en norsk journalist, redaktør og politiker.

Liv og virke

Han ble født i Ringebu, men vokste opp i Stavanger og Bergen.[2] Han var sønn av politiinspektør Birger Kildal (1877–1930) og sønnesønn av statsråd og amtmann Birger Kildal (1849–1913).[3]

Han tok juridisk embedseksamen i 1928, men gikk i retning av politikken.[4] Han satt i styret for Den Konservative Studenterforening og som redaktør for Minerva i løpet av studietiden.[5]

Kildal var ansatt som sekretær i Fedrelandslaget fra 1928 til 1935. Han satt også en tid i hovedstyret for Frisinnede Venstre. Han var deretter ansatt som fylkessekretær i Hedmark Høyre og Oppland Høyre fra 1935 til 1940.[4]

Kildal ble journalist i Morgenavisen i Bergen, men ble arrestert for etterretningsarbeid for motstandsbevegelsen i 1942 og satt fengslet på Grini under resten av okkupasjonen.[6]

Etter frigjøringen var han i flere år London-korrespondent for Morgenbladet og radiokronikør for NRK.[4][7] Dette var, ifølge en av hans senere journalister, Kildals «store tid», og han var respektert i pressekorpset og resten av livet sterkt «anglofil».[7]

Han var politisk redaktør i Morgenbladet, et av «flaggskipene» i Høyres partipresse, fra 1950 til 1958 og sjefredaktør fra 1958 til 1966.[4][7][8] Han ble fortsatt brukt som utenrikspolitisk kommentator av NRK.[4] Han var en produktiv skribent og utpreget partipressemann; «for ham var lederne avisen», skal det ha blitt sagt.[7] Morgenbladet slet økonomisk, og i 1966 gikk Kildal over til en sekretærstilling i Oslo Høyre.[9][10]

Kildal var medlem av Oslo bystyre i perioden 1956–1959 og 1. vara til Stortinget fra Oslo i perioden 1958–1961. Kildal møtte over 200 dager på tinget.[4]

Utmerkelser

Kildal var ridder av den franske Æreslegionen, offiser av Order of the British Empire, kommandør av den polske Ordenen Polonia Restituta og offiser av den belgiske Kroneordenen.[4]

Referanser

  1. ^ a b Digitalarkivet, «Døde 1951–2014», besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Redaktør Birger Kildal er død». NTB-melding, 26. september 1983.
  3. ^ Bratberg, Terje. «Kildal». Store norske leksikon. snl.no. Besøkt 1. april 2024. 
  4. ^ a b c d e f g «Birger Kildal». Stortinget.no. 
  5. ^ Andersen, Rolf, Hanssen, Kjell, Magnus, Gunnar og Verpe, Kåre (red.) (1991). Den Konservative Studenterforening 100 år 1891–1991. Oslo. ISBN 82-990426-1-5. 
  6. ^ Giertsen, Børre R. (red.) (1946). Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. s. 250. 
  7. ^ a b c d Harbitz, Georg Prahl (1997). Presseglimt. Tromsø. s. 4–6. 
  8. ^ «Morgenblad-redaktør er død». Morgenbladet: 1. 27. september 1983. 
  9. ^ Norland, Andreas (1987). Hovedstadens Høyre. Oslo. s. 160 og 174. 
  10. ^ «Birger Kildal går fra borde». Morgenbladet: 2. 5. april 1966. 

Eksterne lenker