PROFILPELAJAR.COM

Betsy Ross
	The Birth of Old Glory av Edward Percy Moran (ca. 1917), viser Betsy Ross' presentasjonen av det første amerikanske flagget til George Washington.
Født	1. jan. 1752; Philadelphia
Død	30. jan. 1836 (84 år); Philadelphia
Beskjeftigelse	Designer, møbeltapetserer
Ektefelle	John Ross
Barn	Susannah Griscom Satterthwaite
Nasjonalitet	Kongeriket Storbritannia; USA
Gravlagt	Mount Moriah Cemetery
	Betsy Ross på Commons

Betsy Ross (født 1. januar 1752 i Philadelphia i Pennsylvania, død 30. januar 1836 i Philadelphia i Pennsylvania) er i amerikansk historie kjent for å ha sydd det første amerikanske flagget.^[5]^[6]

Oppvekst

Betsy Ross ble født som Elizabeth Griscom til foreldre Samuel og Rebecca Griscom i Philadelphia i Pennsylvania den 1. januar 1752, som den åttende av 17 barn.^[7] Hun «vokste opp i en husholdning der vanlig kjole og streng disiplin til Vennenes samfunn dominerte hennes liv».^[8] Hun lærte å sy av sin grandtante, Sarah Griscom.^[8]

Etter at hun avsluttet sin skolegang ved en offentlig kvekerskole, ordnet hennes far det slik at hun kunne starte i lære hos møbeltapetserer William Webster.^[8] I denne jobben forelsket hun seg i den andre lærlingen, John Ross, som var sønn av pastor Aeneas Ross (og hans kone Sarah Leach), en prest av Church of England (senere episkopal) og assisterende rektor ved den historiske Christ Church. Paret rømte i 1773 da hun var 21 år, og de giftet seg i Hugg's Tavern i Gloucester i New Jersey.^[9] Ekteskapet førte til splittelse i hennes familie og førte til utvisning fra kvekermenigheten. Det unge paret startet snart sin egen virksomhet som møbeltapetserere og sluttet seg til Christ Church.^[7] Betsy og John hadde ingen barn.

Uavhengighetskrigen

For familien Ross var utbruddet av den amerikanske uavhengighetskrigen en økonomisk påkjenning. De stoffene de var avhengige av var vanskelig tilgjengelige, og virksomheten avtok betraktelig. John ble med i Pennsylvania-militsen og ble drept i januar 1776 da ammunisjon i en lagerbygning han voktet, eksploderte.

Etter at hennes første mann døde, sluttet Betsy Ross seg til «Fighting Quakers» som, i motsetning til tradisjonelle kvekere, støttet krigsinnsatsen. I juni 1777 giftet hun seg med sjøkapteinen Joseph Ashburn i «Old Swedes' Church» i Philadelphia, og paret fikk to barn. Britiske soldater tvangsokkuperte huset deres da de kontrollerte byen i 1777. Etter slaget ved Germantown pleiet hun både amerikanske og britiske soldater.^[8]

Betsy Ross er best husket for å ha laget et flagg under revolusjonen. Familiens muntlige historie støttes bare av en erklæring fra det 19. århundre som forteller at enken Ross møtte George Washington, George Ross og Robert Morris i hennes møbeltrekkervirksomhet i Philadelphia, et møte som sies å ha resultert i syingen av det første amerikanske «Stars and Stripes»-flagget.^[7] Ifølge historien av dette møtet, var for å «stoppe mennenes protester om at disse nye femtakkete stjernene ville være uvant og vanskelig for sydamer å lage, brettet hun et stykke papir, laget en enkelt sakseklipp, og avslørte en perfekt femtakket stjerne».^[10]

Bevis på at Ross faktisk laget flagg for regjeringen inkluderer en kvittering for at hun laget «skipets farger» for Pennsylvanias marine fra mai 1777, samt et brettet stjernemønster med hennes navn på som er funnet i Philadelphia Quaker Societys safe.^[11] Hvorvidt Ross laget det «første» Stars and Stripes har aldri vært påvist, men ifølge familielegenden, laget mange kvinner flagg når Betsy fikk sin første bestilling.^[12] Francis Hopkinson tok også æren for utformingen av Stars and Stripes, som delvis er blitt anerkjent av kongressen.^[13]

Etterkrigstiden

I mai 1783 giftet Ross seg med John Claypoole, en gammel venn som hadde fortalt henne om Ashburns død i et britisk fengsel, der han og Ashburn hadde vært fengslet. Paret fikk fem døtre sammen. Han døde i 1817 etter tjue år med dårlig helse. Hun fortsatte å arbeide i sin møbeltrekkvirksomhet, herunder å lage flagg til USA inntil 1827.^[8] Etter at hun pensjonerte seg, flyttet hun til sin gifte datter Susannah Satterthwaite, som fortsatte å drive virksomhet. Ross døde i Philadelphia den 30. januar 1836, i en alder av 84 år.

Selv om det er en av de mest besøkte turistattraksjonene i Philadelphia,^[14] er påstanden om at Ross bodde i Betsy Ross House ikke bekreftet.^[15]

Begravelser

Ross ble først gravlagt ved «Free Quaker»-gravplassen på South 5th Street. Tjue år senere, ble hun gravd opp og gravlagt på nytt i Mount Moriah Cemetery i Cobbs Creek Park-delen av Philadelphia. I forbindelse med forberedelsene til USAs 200-årsfeiring, beordret byen restene flyttet til gårdsplassen til Betsy Ross House i 1975, men arbeiderne fant ingen rester under gravsteinen hennes. Benrester som ble funnet andre steder i familiens gravsted ble ansett for å være hennes, og ble re-gravlagt i dagens grav som blir besøkt av turister ved Betsy Ross House.^[16]

Betsy Ross frimerke

Den 1. januar 1952 utstedte United States Postal Service et frimerke til ære for 200-årsjubileet for hennes fødsel. Det viser at hun presenterer det nye flagget til George Washington, Robert Morris og George Ross. Designet er hentet fra et maleri av Charles H. Weisberger, en av grunnleggerne og førstesekretær av Memorial Association.

Myte og minne

Forskning utført ved Smithsonian National Museum of American History påpeker at historien om at Betsy Ross gjorde det første amerikanske flagget for general George Washington kom inn i amerikansk bevissthet på tidspunktet for 100-årsfeiringen i 1876.^[17] I 1870 presenterte Ross' barnebarn, William J. Canby, et papir til Historical Society of Pennsylvania der han hevdet at hans bestemor hadde «laget med sine hender den første flagget» til USA. Canby sa han først hadde fått denne informasjonen fra sin tante Clarissa Wilson i 1857, tjue år etter Betsy Ross' død. Den historiske episoden skal ha skjedd i slutten av mai eller begynnelsen av juni 1776, et år før Kongressen vedtok flaggloven (Flag Act).

I 2008-boken The Star-Spangled Banner: The Making of an American Icon, påpeker Smithsonians eksperter at Canbys romantiske fortelling appellerte til amerikanernes ivrige søken etter historier om revolusjonen og dens helter og heltinner. Betsy Ross ble fremmet som en patriotisk rollemodell for unge jenter, og et symbol på kvinners bidrag til amerikansk historie.^[18] Dette er videre undersøkt av den prisbelønte historikeren Laurel Thatcher Ulrich i hans 2007-artikkel «How Betsy Ross Became Famous: Oral Tradition, Nationalism, and the Invention of History».^[19]

Videre lesning

Chanko, Pamela. Easy Reader Biographies: Betsy Ross: The Story of Our Flag (Easy Reader Biographies). 2007.
Cohon, Rhody, Stacia Deutsch, and Guy Francis. Betsy Ross' Star (Blast to the Past). 2007.
Cox, Vicki. Betsy Ross: A Flag For A Brand New Nation (Leaders of the American Revolution). 2005.
Harker, John B. and Museum Images & Exhibits. Betsy Ross's Five Pointed Star. 2005.
Harkins, Susan Sales and William H. Harkins. Betsy Ross (Profiles in American History) (Profiles in American History). 2006.
Mader, Jan. Betsy Ross (First Biographies). 2007.
Mara, Wil. Betsy Ross (Rookie Biographies). 2006.

Referanser

^ ^a ^b GeneaStar, GeneaStar person-ID griscomeliz^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, Find a Grave-ID 904, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ws9gj6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Geni.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gene Langley, «The legend and truth of Betsy Ross», Christian Science Monitor 94.141 (14. juni 2002): 22.
^ Lucinda Snyder Whitehurst, «Review of The Life and Times of Betsy Ross and The Life and Times of Nathan Hale», School Library Journal 53.7 (juli 2007).
^ ^a ^b ^c Independence Hall Association. Betsy Ross: Her Life Arkivert 13. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt 11. mars 2008.
^ ^a ^b ^c ^d ^e William C. Kashatus, "Seamstress for a Revolution," American History, 37.3 (august 2002).
^ Betsy Ross at History Resource Center, by George H. Genzmer. Nettsted besølt 1. juni 2009
^ Independence Hall Association. 5-Pointed Star in One Snip Arkivert 13. oktober 2014 hos Wayback Machine.. besøkt 11. april 2008.
^ Lindsey Galloway, «The Signs Still Point to Ross», U.S. News & World Report 141.6 (14. august 2006). Besøkt 11. april 2008.
^ The history as presented by Betsy Ross' grandson, William Canby, can be found online Arkivert 20. februar 2015 hos Wayback Machine., besøkt 1. august 2008
^ Federal Citizen Information Center Besøkt 11. april 2008.
^ Andrew Carr, "The Betsy Ross House," American History 37.3 (Aug 2002): 23.
^ «Was This Her House?» Arkivert 15. februar 2006 hos Wayback Machine. at UShistory.org.
^ Philadelphia Inquirer, "Corrections", 22. november 2005.
^ The Star-Spangled Banner, Lonn Taylor, Kathleen M. Kendrick, and Jeffery L Brodie. Smithsonian Books/Collins Publishing (New York:2008
^ What About Betsy Ross, pp.68-69
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. april 2009. Besøkt 15. februar 2009.

[hash-148f7e11781dd03d1260396c6eb9e232e8c46a32-1] GeneaStar, GeneaStar person-ID griscomeliz^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-475c230caab01bb68be8994db2b62715b1903cbd-2] Find a Grave, Find a Grave-ID 904, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-19ccf6f60053b8d8b42ac6d36c8e07c01ac7ac31-3] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ws9gj6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1f8ad12bcfe3b7fea3d389573b01d1dc0d39d9ec-4] Geni.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Gene Langley, «The legend and truth of Betsy Ross», Christian Science Monitor 94.141 (14. juni 2002): 22.

[6] Lucinda Snyder Whitehurst, «Review of The Life and Times of Betsy Ross and The Life and Times of Nathan Hale», School Library Journal 53.7 (juli 2007).

[ushistory-7] Independence Hall Association. Betsy Ross: Her Life Arkivert 13. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt 11. mars 2008.

[Kash-8] William C. Kashatus, "Seamstress for a Revolution," American History, 37.3 (august 2002).

[9] Betsy Ross at History Resource Center, by George H. Genzmer. Nettsted besølt 1. juni 2009

[10] Independence Hall Association. 5-Pointed Star in One Snip Arkivert 13. oktober 2014 hos Wayback Machine.. besøkt 11. april 2008.

[11] Lindsey Galloway, «The Signs Still Point to Ross», U.S. News & World Report 141.6 (14. august 2006). Besøkt 11. april 2008.

[12] The history as presented by Betsy Ross' grandson, William Canby, can be found online Arkivert 20. februar 2015 hos Wayback Machine., besøkt 1. august 2008

[13] Federal Citizen Information Center Besøkt 11. april 2008.

[14] Andrew Carr, "The Betsy Ross House," American History 37.3 (Aug 2002): 23.

[15] «Was This Her House?» Arkivert 15. februar 2006 hos Wayback Machine. at UShistory.org.

[16] Philadelphia Inquirer, "Corrections", 22. november 2005.

[17] The Star-Spangled Banner, Lonn Taylor, Kathleen M. Kendrick, and Jeffery L Brodie. Smithsonian Books/Collins Publishing (New York:2008

[18] What About Betsy Ross, pp.68-69

[19] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. april 2009. Besøkt 15. februar 2009.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

PROFILPELAJAR.COM

Betsy Ross

Oppvekst

Uavhengighetskrigen

Etterkrigstiden

Begravelser

Betsy Ross frimerke

Myte og minne

Videre lesning

Referanser

Read other articles:

Paul Le Flem

NOAA-18

Cartello di Tijuana

Kim Min-hee (pemeran, lahir 1982)

Guichet (architecture)

Hugh Chisholm

Suffield, Connecticut

Football Club Legnano 1934-1935

Gordon Wilson (peace campaigner)

爱德华·谢瓦尔德纳泽

莎拉·阿什頓-西里洛

Longniddry

جواو باولو دياش فيرنانديش

公民黨 (台灣)

Chronology of the liberation of Dutch cities and towns during World War II

Athletics at the 2000 Summer Olympics – Women's 100 metres hurdles

Piła

Dooish

Love's Whirlpool (film 2014)

山口県立大学