Bernhard I av Sachsen-Meiningen
Født		10. sep. 1649[1] Gotha[2]
Død		27. apr. 1706[1] (56 år) Meiningen
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Eberhard-Karls-Universität Tübingen
Ektefelle		Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt (1671–)[3] Elisabeth Eleonore av Braunschweig-Wolfenbüttel (1681–)[3]
Far		Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg
Mor		Elisabeth Sofie av Sachsen-Altenburg
Søsken		8 oppføringer Elisabeth Dorothea von Sachsen-Gotha-Altenburg Dorothea Maria of Saxe-Gotha-Altenburg Christian von Sachsen-Eisenberg Albrecht Heinrich Ernst av Sachsen-Hildburghausen Johann Ernst Friedrich I.
Barn		12 oppføringer Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen Friedrich Wilhelm Anton Ulrich Elisabeth av Sachsen-Meiningen Wilhelmine Luise von Sachsen-Meiningen Bernard von Sachsen-Meiningen[4] Johann Ernst von Sachsen-Meiningen[4] Marie Elisabeth von Sachsen-Meiningen[4] Johann Georg von Sachsen-Meiningen[4] Georg Ernst von Sachsen-Meiningen[4] Eleonore Friederike of Saxony-Meiningen[4] Anton August von Sachsen-Meiningen[4]
Nasjonalitet		Tyskland
Bernhard I av Sachsen-Meiningen på Commons

Bernhard I (født 10. september 1649 i Gotha som var hovedstad i det tyske hertugdømmet Sachsen-Gotha, død 27. april 1706 i Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen fra 1675 til 1706.

Han var den sjette, men tredje overlevende sønn av Ernst I av Sachsen-Coburg-Altenburg og Elisabeth Sophie av Sachsen-Altenburg.

Etter farens død i 1675 ble hertugdømmet styrt av Bernhard og brødrene før hertugdømmet fem år senere, i 1680, ble delt. Bernhard fikk tildelt Meiningen, Wasungen, Salzungen, Untermassfeld, Frauenbreitungen og Ichtershausen. Bernhard bestemte at Meiningen skulle være residensby, og han ble grunnleggeren av den fyrstelige slekten Sachsen-Meiningen.

Byggingen av en offisiell residens i Meiningen begynte umiddelbart. Bygningen stod ferdig i 1692 og ble kalt Schloss Elisabethenburg, til ære for Bernhards andre hustru. Den finansielle situasjonen i Bernhards hertugdømme var, som i broren Ernsts, merkverdig stabil.^{[trenger referanse]} Dette var et resultat av salg av varer til befolkningen og høye skatter.^{[trenger referanse]}

Bernhard hadde høy dannelse og vendte sin særlige oppmerksomhet mot feltene religion og skolevesen, og benyttet seg av generalvisitaser i forvaltningen av landet.^{[trenger referanse]} Utenrikspolitisk var Bernhards regjering preget av spenninger og krigerske sammenstøt, fortrinnsvis mot sine brødre.^{[trenger referanse]}

Rett nok forføyde Bernhard testamentarisk over et udelelig land, men her kjente man ikke noe primogenitur.^{[trenger referanse]} Slik ble det at Bernhards sønner etter hans død regjerte landet i fellesskap. Dette førte til maktkamper og til fyrstedømmets ytterligere økonomiske forfall.^{[trenger referanse]}

Han giftet seg i Schloß Friedenstein, Gotha, den 20. november 1671 med Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt. De fikk sju barn:

1. Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen (f. Gotha, 7. oktober 1672 – d. Meiningen, 24. november 1724).
2. Bernhard (f. Gotha, 28. oktober 1673 – d. Brussels, 25. oktober 1694).
3. Johann Ernst (f. Gotha, 29. desember 1674 – d. Gotha, 8. februar 1675).
4. Marie Elisabeth (f. Ichtershausen, 11. august 1676 – d. Ichtershausen, 22. desember 1676).
5. Johann Georg (f. Ichtershausen, 3. oktober 1677 – d. Ichtershausen, 10. oktober 1678).
6. Frederick Wilhelm av Sachsen-Meiningen (f. Ichtershausen, 16. februar 1679 – d. Meiningen, 10. mars 1746).
7. Georg Ernst (b. Ichtershausen, 26. mars 1680 – d. Meiningen, 1. januar 1699).

Han ble gift for annen gang med Elisabeth Eleonore av Braunschweig-Wolfenbüttel i Schningen den 25. januar 1681. De fikk fem barn:

1. Elisabeth Ernestine (f. Meiningen, 3. desember 1681 – d. Gandersheim, 24. desember 1766), abbedisse ved Gandersheim (1713–1766).
2. Eleonore Frederika (f. Meiningen, 2. mars 1683 – d. Meiningen, 13. mai 1739), nonne ved Gandersheim.
3. Anton August (f. Meiningen, 20. juni 1684 – d. Meiningen, 7. desember 1684).
4. Wilhelmine Luise (f. Meiningen, 19. januar 1686 – d. Bernstadt, 5. oktober 1753), gift den 20. desember 1703 med Karl, hertug av Württemberg-Bernstadt.
5. Anton Ulrich av Sachsen-Meiningen (f. Meiningen, 22. oktober 1687 – d. Frankfurt, 27. januar 1763).

• Hannelore Schneider: Das Herzogtum Sachsen-Meiningen unter seinen ersten Herzögen. In: 300 Jahre Schloss Elisabethenburg. Südthüringer Forschungen, Heft 27, Meiningen 1994.
• L. Hertel: Meiningische Geschichte von 1680 bis zur Gegenwart. In: Schriften des Vereins für Sachsen-Meiningische Geschichte und Landeskunde. 47. Heft, Hildburghausen 1904.