Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt (1671–)[3] Elisabeth Eleonore av Braunschweig-Wolfenbüttel (1681–)[3]
Far
Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg
Mor
Elisabeth Sofie av Sachsen-Altenburg
Søsken
8 oppføringer
Elisabeth Dorothea von Sachsen-Gotha-Altenburg Dorothea Maria of Saxe-Gotha-Altenburg Christian von Sachsen-Eisenberg Albrecht Heinrich Ernst av Sachsen-Hildburghausen Johann Ernst Friedrich I.
Barn
12 oppføringer
Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen Friedrich Wilhelm Anton Ulrich Elisabeth av Sachsen-Meiningen Wilhelmine Luise von Sachsen-Meiningen Bernard von Sachsen-Meiningen[4] Johann Ernst von Sachsen-Meiningen[4] Marie Elisabeth von Sachsen-Meiningen[4] Johann Georg von Sachsen-Meiningen[4] Georg Ernst von Sachsen-Meiningen[4] Eleonore Friederike of Saxony-Meiningen[4] Anton August von Sachsen-Meiningen[4]
Etter farens død i 1675 ble hertugdømmet styrt av Bernhard og brødrene før hertugdømmet fem år senere, i 1680, ble delt. Bernhard fikk tildelt Meiningen, Wasungen, Salzungen, Untermassfeld, Frauenbreitungen og Ichtershausen. Bernhard bestemte at Meiningen skulle være residensby, og han ble grunnleggeren av den fyrstelige slekten Sachsen-Meiningen.
Byggingen av en offisiell residens i Meiningen begynte umiddelbart. Bygningen stod ferdig i 1692 og ble kalt Schloss Elisabethenburg, til ære for Bernhards andre hustru. Den finansielle situasjonen i Bernhards hertugdømme var, som i broren Ernsts, merkverdig stabil.[trenger referanse] Dette var et resultat av salg av varer til befolkningen og høye skatter.[trenger referanse]
Bernhard hadde høy dannelse og vendte sin særlige oppmerksomhet mot feltene religion og skolevesen, og benyttet seg av generalvisitaser i forvaltningen av landet.[trenger referanse] Utenrikspolitisk var Bernhards regjering preget av spenninger og krigerske sammenstøt, fortrinnsvis mot sine brødre.[trenger referanse]
Rett nok forføyde Bernhard testamentarisk over et udelelig land, men her kjente man ikke noe primogenitur.[trenger referanse] Slik ble det at Bernhards sønner etter hans død regjerte landet i fellesskap. Dette førte til maktkamper og til fyrstedømmets ytterligere økonomiske forfall.[trenger referanse]
Georg Ernst (b. Ichtershausen, 26. mars 1680 – d. Meiningen, 1. januar 1699).
Han ble gift for annen gang med Elisabeth Eleonore av Braunschweig-Wolfenbüttel i Schningen den 25. januar 1681. De fikk fem barn:
Elisabeth Ernestine (f. Meiningen, 3. desember 1681 – d. Gandersheim, 24. desember 1766), abbedisse ved Gandersheim (1713–1766).
Eleonore Frederika (f. Meiningen, 2. mars 1683 – d. Meiningen, 13. mai 1739), nonne ved Gandersheim.
Anton August (f. Meiningen, 20. juni 1684 – d. Meiningen, 7. desember 1684).
Wilhelmine Luise (f. Meiningen, 19. januar 1686 – d. Bernstadt, 5. oktober 1753), gift den 20. desember 1703 med Karl, hertug av Württemberg-Bernstadt.
Hannelore Schneider: Das Herzogtum Sachsen-Meiningen unter seinen ersten Herzögen. In: 300 Jahre Schloss Elisabethenburg. Südthüringer Forschungen, Heft 27, Meiningen 1994.
L. Hertel: Meiningische Geschichte von 1680 bis zur Gegenwart. In: Schriften des Vereins für Sachsen-Meiningische Geschichte und Landeskunde. 47. Heft, Hildburghausen 1904.