Antonius della Chiesa avla sine ordensløfter hos fransiskanerreformatene i Spineta den 16. august 1663 og ved den anledning gitt ordensnavnet Bernardino.
Men først ble han i 1674 superior for klosteret San Lorenzo i Orvieto i Kirkestaten. Han var skriftefar og åndelig rådgiver for dronning Christina av Sverige, som hadde abdisert fra den svenske tronen i 1654, konvertert til katolisismen og flyttet til Roma.
I 1679 ba han Propaganda Fide on sende ham som misjomær til Kina.
De katolske bispedømmer og apostoliske vikariater i Kina, som de var i 1696. Både landegrener og provinsgrenser på oversiktskartet er som pr 2024 , nesten - merk Korea og Formosa Taiwan [som Kina erobret i 1683]; kun antydningsgrenser, for presisjon i grensedragningen er ikke mulig å anse som absolutt.
Koadjutor for Fujian
Den 20. mars 1680 ble han utnevnt av Pallu (som hadde fått fullmakter fra Pavestolen, om enn ikke veldig detaljerte) til koadjutor til den apostoliske vikar for Fukien og titulærbiskop av Argos. Den 31. mars 1680 ble han ordinert til biskop i Roma av titulærpatriark av Konstantinopel, erkebiskop Odoardo Cibo (Cybo); medkonsekrerende var biskop François PalluM.E.P., og biskop Giovan Giorgio Mainardi.
Etter at Pallu døde, ble han apostolisk vikar den 29. oktober 1684. Det var biskop delle Chiesa som i 1685 bispeviet historiens første kineskiske katolske biskop, dominikaneren Grégoire Luo Wenzao.
Biskop av Beijing
Den 10. april 1690 ble han utnevnt til biskop av Peking (Beijing).
Han bispeviet i den siste fase av sitt bispelige virke dessuten fire vestlige kinamisjonærer til ledelsesoppdrag over misjonsmarker i Kina; den franske misjonæren Charles Maigrot M.E.P. (i 1700, for Fokien), spanjolen Alvaro Benavente, O.E.S.A. (1700, for Kiam-Si), tyskeren (Osnabrück) Johannes Müllener, C.M. (1716, for Se-Ciuen) og italieneren (Kirkestaten) Antonio Laghi, O.F.M. Ref. (1717, for Chansi og Chensi).
