Berlin Ostbahnhof inngangshallNordlige jernbanehall, til venstre S-bane-sporene, til høyre et av fjernbanesporeneEt interregionaltog til Amsterdam venter på avgang
Berlin Ostbahnhof (tidligere Schlesischer Bahnhof) er en jernbanestasjon i Berlin som historisk har vært kjent under flere navn.
Den ble åpnet i 1842 under navnet Frankfurter Bahnhof som vestlig endestasjon for Frankfurter Eisenbahn til Frankfurt an der Oder. I forbindelse med fusjonen mellom Frankfurter Bahn og Niederschlesisch-Märkische Eisenbahn i 1845 ble den omdøpt til Niederschlesisch-Märkischer Bahnhof. I 1852 ble jernbaneselskapet overtatt av den prøyssiske stat, og stasjonen fikk navnet Schlesischer Bahnhof
Under byggingen av Berliner Stadtbahn i 1882 ble den opprinnelige endestasjonen gjort til en gjennomgangsstasjon. Under bygningsarbeidene ble persontrafikken ledet til Ostbahnhof noen hundre meter nord for Cüstriner Platz. Samtidig ble skinnegangen til Preußische Ostbahn flyttet fra Ostbahnhof til Schlesischer Bahnhof. Etter gjenåpningen av Schlesischer Bahnhof ble den gamle Ostbahnhof stengt.
I 1950 omdøpte kommunistregimet Schlesischer Bahnhof til Ostbahnhof. I 1987 ble den så omdøpt til Hauptbahnhof. Jernbanestasjonen hadde dengang internasjonal trafikk til bl.a. Skandinavia.
Jernbanestasjonen er en av de viktigste i det østlige Berlin. Den har ni spor, derav fire for S-Bahn (forstadstog) og to for gjennomgangstog.
Fra 1903 fantes det nord for Schlesischer Bahnhof et spor kalt Wriezener Bahnsteig, som fra 1924 ble en egen stasjon kalt Wriezener Bahnhof, brukt for persontrafikk i retning Wriezen. Stasjonen ble 31. desember 1949 stengt for persontrafikk og senere bare brukt for posttrafikk.
Sydøst for stasjonen lå godsstasjonen Ostgüterbahnhof, som ble revet i 2003. Syd for Ostbahnhof ligger også den tidligere Postbahnhof, hvor stasjonshallen er bevart og brukes til utstillinger, som klubb og for konserter.
Litteratur
Joachim Seyppel: Schlesischer Bahnhof, Erinnerungen, Herbig Verlagsbuchhandlung, München 1998 (ISBN 3-7766-2053-6)
