Berberape, eller magot, er en makak. Den er mest kjent for at den forekommer på Gibraltar og derfor er den eneste apen som lever vilt i Europa.
Den skiller seg fra de andre makakene ved å ikke ha hale. Kroppslengden er mellom 45–70 cm og kroppsvekten mellom 7–12 kg. Den tykke pelsen er gulgrå til gråbrun med lysere underside. Ansiktet er mørkt kjøttfarget. I perioder svulmer mellomkjøttet hos hunnene opp og får en mørk rødgrå farge.[2]
Berberapen er i likhet med noen andre makaker, som rhesusape, tibetmakak og japanmakak, uvanlig hardfør til å være en ape. Den fantes tidligere overalt i Nord-Afrika fra Libya til Marokko, men menneskelig aktivitet gjør at den nå bare finnes i enkelte seder- og eikeskoger i Atlas- og Riffjellene. Den finnes fra havnivå opp til 2600 moh. Føden består av frukt, unge blader, bark, røtter og av og til virvelløse dyr.[1][2]
Fossile berberaper er kjent fra både Europa og Nord-Afrika. Makaker dukket først opp i Europa i slutten av miocen (5,9–5,3 millioner år siden) samtidig som Middelhavet tørket inn i forbindelse med den messiniske salinitetskrisen.[3] De eldste funnene av berberape er fra pliocen og regnes til underarten M. sylvanus prisca. Funn fra tidlig pleistocen regnes til M. sylvanus florentina, og funn fra midtre og sen pleistocen til M. sylvanus pliocena. I Europa fantes berberape nordover til England og Tyskland, men den var en typisk art for mellomistider og forsvant i perioder med kaldt klima.[4][5]
Analyse av mitokondrielt DNA viser at den nåværende bestanden av berberapene på Gibraltar stammer fra Marokko og Algerie. De har altså blitt innført av mennesker og er ikke de siste overlevende av de europeiske apene.[6]
Referanser
Eksterne lenker
