Benedicte Margrethe, friherreinne Løvendal (født Rantzau i 1683, død 26. juli 1776 på slottet Mückenberg) var en dansk-tysk adelskvinne, og grunnlegger av jernverket i Lauchammer i det sydlige Brandenburg.[3]
Benedicte Margrethe ble født på godset Neuhaus i det østlige Holsten som datter av Cai von Rantzau (1650–1704) og Catharine Margrethe von Blome (1649–1687). Den 29. januar 1709 giftet hun seg med friherre og overbergverksdirektør i Sachsen, Waldemar Løvendal, sønn av Ulrik Frederik Gyldenløve og Sophie Jørgensdatter Urne.[4] Sammen fikk de fire barn, som alle døde tidlig. Benedicte Margrethe tok seg av ektemannens barn fra hans forrige ekteskap – deriblant den senere marskalk i Frankrike Woldemar – samt av barna til August den sterke og hans elskerinne Constantia von Cosel.[5]
Jernverkseier
Omkring 1716 flyttet friherreinnen fra Dresden til Mückenberg i det sydlige Brandeburg, hvor hun lot oppføre slottet Mückenberg. Etter oppdagelsen av jernforekomster, grunnla hun her et jernverk i 1725, som hun kom til å drive i 51 år. Bedriften forbedret forholdene, blant anndet ved å skaffe arbeidsplasser, for befolkningen i området. Fiherreinnen oppmuntret til skolegang, oppførte bedriftsboliger til arbeiderne og beskyttet befolkningen som best hun kunne.[5]
Benedicte Margrethe overlevde sin mann med seksogtredve år. Hun døde på Mückenberg den 26. juli 1776, og ble begravet i Nikolaikirken i Lauchhammer sammen med sin ektemann og de fire, avøde barna hennes.[6] En gate og et tidligere gymnasium i Lauchhammer er oppkalt etter henne. Det fremstilles stadig figurer og redskaper i jern og bronse ved det gamle jernverket.[7]
^Luise Grundmann, Dietrich Hanspach (2005). Der Schraden. Eine landeskundliche Bestandsaufnahme im Raum Elsterwerda, Lauchhammer, Hirschfeld und Ortrand. Böhlau Verlag Köln. s. 149.
