Byen er en viktig havneby for Irak, blant annet med tanke på utskipning av olje. Basra er den tredje største byen i Irak med omtrent 1 700 000 innbyggere.
Den bibelske Edens have har, trass i beretningens klare symbolske trekk, gjerne blitt stedfestet til området rundt eller oppstrøms for det nåværende Basra (skjønt en rekke andre områder i den bibelske verden har også fått den ære). I fortellingen om Sinbad sjøfareren (Tusen og en natt) dreier det seg om en sjømann som seiler ut fra Basra.
Etymologi
Navnet Basra stammer formodentlig fra det arabiske Al-Basrah, som betyr «den overskuende» eller «den altseende». Dette gjenspeiler stedets militære betydning for araberne. Andre kilder hevder at et persisk ord ligger til grunn: Bas-rāh eller Bassorāh, som betyr «der mange veier møtes». Andre ser en forbindelse til det aramaiske ord basratha, som betyr «hyttested» eller «bosetting».[2]
I europeiske middelalderkilder kan man støte på Balsora om byen.
Det er nesten 86 % sjiitter og 9 % sunnier i byen. Basras gamle moské presenterer seg som den første moské overhodet utenfor Den arabiske halvøy. Et lite antall kristne, blant annet tilhørende den kaldeisk-katolske kirke som har et bispesete her, finnes fortsatt i Basra. Det er også restene av den før-islamske gnostiske gruppen mandeerne, hvis hovedkvarter var bydelen tidligere kalt Suk esh-Sheikh, med en menighet på 3000 eller færre.
Historie
Det gamle Basra
Smak av gamlebyenShanasheel i en eldre del av den nye by, 1954Ashar Creek og bazaar, ca. 1915
I år 638 bad kalifUmar ibn al-Khattab at general Utba ibn Ghazwan skulle bygge et militært feste og en handelsplass på stedet for den gamle persiske bosetning Vaheštābād Ardašīr. Rundt denne leiren oppstod så byen Basra.
Den 9. desember 656 kom det til et væpnet sammenstøt ved Basra mellom tilhengerne av den fjerde kalif og svigersønn av profeten Mohammed, Ali ibn Abi Talib, og hans motstandere som bestred Ali var en rashidun med anspråk til kalifatet. Slaget ble kjent som Kamelslaget ved Basra, og endte med seier for Alis parti («Sjiat Ali» - navnegivende for sjiamuslimenes trosretning). Frem til slutten av 670-årene var tilhørige til det arabiske stammeforbundet Tamīm og qaisittiske grupper toneangivende i Basra. Men så førte tilvandringene av azd til en maktforskyvning. Under den andre borgerkrigen (683-691) tilhørte Basra zubairidenes maktområde.[3]
Tidlig på 700-tallet virket den meget innflytelserike Koran-lærde Hasan al-Basri (642–728) og hans disippel, den rettslærde Qatāda ibn Diʿāma (døde 735/6) i Basra. Byen var på sitt kulturelle høydepunkt på 800-tallet, da den var sentrum for den teologisk-filosofiske muʿtazila-retningen. Til den hørte litterater som al-Jahiz (776-869). I Basra virket også Al-Hariri (1054-1122), en arabisk dikter og grammatiker kjent for sine makamaer.
Frem til Hülegüs mongolerinvasjon på 1200-tallet var Basra et blomstrende handelssentrum. Men i ettertiden tapte den stadig mer av sin betydning. Den reisende Ibn Battuta beskrev på 1300-tallet en heller forfallen by. Etter ilkhanenes tid hersket forskjellige dynastier over Basra, som for eksempel jalairidene, safavidene og fra 1500-tallet osmanene. Basra var hovedstad i eyaletet Basra mellom 1538 og 1862. Afrasiyab (†1624), en lokal storgodseier, manøvrerte mellom safavider og osmaner, knyttet kontakter til portugiserne og kunne fra 1612 etablere et for det meste selvstendig herredømme over Basra. Hans etterfølgere Ali og Hussein behersket byen frem til 1668, da den igjen kom under osmansk styre.
Den nye by
På 1700-tallet ble det nye Basra grunnlagt noen få kilometer fra gamlebyen. Restene av gamle Basra med sitt militære feste ligger utenfor den nye by, og på stedet er det en stor haug.
De britiske okkupanter moderniserte byen. De bygde havnen, hvorpå Basra ble Iraks viktigste havneby. Under annen verdenskrig var Basra med sin havn et viktig transittpunkt for de vestalliertes forsyninger til Sovjetunionen. Ved krigens slutt hadde Basra 93 000 innbyggere.
I 1964 ble Universitetet i Basra grunnlagt. Befolkningen var i 1977 steget til ca 1,5 millioner, men falt under den første Gulfkrigen mellom Irak og Iran muligens så langt ned som til 400 000 innbyggere. Det var harde kamper om herredømmet over Basra, og byen ble flere ganger tatt under ild, men fant aldri til iranerne.
Under den andre Gulfkrigen i 1991 ble Basra igjen sterkt rammet av de alliertes bombeangrep.[4]
Etter krigen var Basra sentrum for det sørirakiske opprør mot Saddam Hussein. Oppstanden brøt ut 2. mars 1991, og baserte seg på den amerikanske president Bushs løfte om å styrte Saddam Hussein. Opprørerne fikk ikke støtte av de allierte, og minst 3000 av dem falt i Basra.
Under den tredje Gulfkrigen i 2003 var Basra på nytt en av de viktigste krigsskueplassene. Britiske styrker var etterpå den stedlige okkupasjonsmakt. Tidlig i september 2007 forlot de britiske styrker sitt hovedkvarter i Basras palass, og trakk seg først tilbake til byens flyplass. Ved slutten av året overgav britene også den til de irakiske myndigheter. Senere raste det kamper mellom tilhengere av sjiittlederen Muqtada al-Sadr og de irakiske regjeringsstyrker om kontrollen over den viktige oljehavnen.
Næringsliv
Basras omland er rikt på oljefelter, og selve byen har oljeraffinerier (med en kapasitet på 140.000 fat pr dag) og kjemisk industri. Oljefeltene rundt Basra representerer over 64 % av de irakiske oljereserver (2012). Samtidig har regionen et rikt landbruk; her dyrkes blant annet dadler, ris, mais, bygg, hirse og hvete om vinteren (sommeren er for tørr og varm).
.JPG)
