Som lidenskapelig jeger og fargerik selskapsmann ble Münchhausen kjent i Hannover for å fortelle fantastiske historier fra sine reiser, jakt- og krigseventyr. Disse fortellingene, som ble kalt münchhausiader, ble spredt videre blant folk og udødeliggjort av Kassel-professoren Rudolf Erich Raspe som gav ut Baron Munchausen's narrative of his marvellous travels and campaigns in Russia i 1785 i landflyktighet i London. Raspe knyttet Münchhausen til en rekke skrøner av eldre opphav. Anekdotesamlingen ble oversatt til tysk året etter og seinere utvidet av dikteren Gottfried August Bürger. Historiene har siden kommet på mange språk og i ulike varianter.
Münchhausens opplevelser er blitt behandlet i billedkunsten nesten like ofte som den spanske klassikeren Don Quijote, men den endelige visuelle stilen skyldes særlig en eventyrutgave fra 1862 illustreret av franskmannen Gustave Doré.
Skrønemakeren Münchhausen som trekker seg selv og hesten opp av ei myr etter hårpisken er et typisk motiv fra baronens utrolige anekdoter. Bokillustrasjon av Theodor Hosemann (1807–1875)
Fonteneskulptur i Bodenwerder som forestiller Münchhausen og hans halve hest
Norsk utgave
Første norske utgave av Münchausens historier kom i 1887 under tittelen Baron von Münchhausens vidunderlige historier og eventyr. Den inneholdt 151 illustrasjoner av Gustave Doré.
