PROFILPELAJAR.COM

Bardehvaler
	Blåhvalen, verdens største pattedyr, er en bardehval
	Nomenklatur
	Mysticeti ; Flower, 1864
	Populærnavn
	bardehvaler, ; bardekvaler
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Infraorden	Hvaler
Alder	34–36 millioner år
	Økologi
Antall arter:	15
Habitat:	marint
Utbredelse:	alle verdenshavene
	Inndelt i
	dvergretthvalfamilien; finnhvalfamilien finnhvalslekten; gråhvalslekten; knølhvalslekten; ; retthvalfamilien;

Bardehvaler (Mysticeti) er en av to hovedgrupper med hvaler (Cetacea). Den andre gruppen er tannhvalene (Odontoceti). Bardehvalene kjennetegnes ved at de har mistet alle tennene, til fordel for et filtreringssystem i overkjeven som består av hvalbarder. Bardehvalene, som altså er filteretere, utgjør gruppen med klodens aller største dyr, inkludert det største dyret som noen gang har eksistert på kloden vår - blåhvalen (Balaenoptera musculus).

Bardehvalene har blitt jaktet på opp gjennom århundrene, både på grunn av hvalspekket, som det tradisjonelt ble gjort hvalolje av, og kjøttet, som av mange regnes som en delikatesse. Moderne jaktmetoder og større og hurtigere fartøy mot slutten av 1800-tallet og framover på 1900-tallet førte imidlertid til at hvalfangsten ikke lenger ble bærekraftig, og mange arter sto plutselig i fare for å bli utryddet. Det førte til begrensninger og fangstforbud i mange land, og i dag er hvalfangst svært kontroversielt i internasjonal sammenheng.

Beskrivelse

Bardehvalene er klodens største pattedyr. Hunnen (kua) blir større enn hannen (oksen). Til tross for den enorme kroppsstørrelsen er dyra strømlinjeformet og godt tilpasset livet i havet. Bardehvalene har blåsehull med doble pusteåpninger som sitter på oversiden av hodet, som i seg selv er enormt i størrelse (også i forhold til kroppen for noen av artene). Kjeften er enorm og består av to enorme kjever uten normale tenner. I stedet har bardehvalene utviklet såkalte barder som henger ned fra to rader i overkjeven.

Hvalbarder

Utdypende artikkel: Hvalbarde

Barder består av en benlignende substans, som av utseende kan minne om en hårkam, og består av proteinet keratin og mineralet hydroksylapatitt (Ca(OH₂–3Ca₃(PO₄)₂)), en form for apatitt som blant annet også utgjør en hovedkomponent i tannemalje. Bardene er fleksible og fungerer som spiseorgan hos bardehvalene, som ved hjelp av disse filtrerer mat fra vannet. Bardene, som gerne er litt buede, henger ned fra overkjeven og skrår noe bakover i munnen. Bardehvaler er de eneste dyrene på kloden som har utviklet barder.

Matvaner

Bardehvalene fanger mat hovedsakelig på to måter. Retthvalene, som har mange lange og fine barder, svømmer sakte (typisk 2-8 km/t) gjennom vannet og filtrerer ut de minste organismene som hoppekreps, krill og andre zooplankton. Finnhvalene svømmer fortere, opp mot 40-50 km/t (Virginie Bouetel^[3], 2005), mot byttet med åpen kjeft, der underkjeven kan stå i 90° vinkel, samtidig som hvalen sluker opp mot 60 m³ vann, slik at strupeposen kan bli nærmere tre ganger så stor. Deretter siles vannet vekk gjennom bardene, ved at tungen pressen mot de, og plankton, krill, virvelløse dyr og småfisk som måtte bli tilbake svelges ved at tungen børster de vekk fra bardene. Gråhvalen derimot bruker en egen teknikk, siden den i hovedsak finner føden på havbunnen. Den virvler opp bunnslammet og filtrerer ut det som kan spises.

Evolusjonsteorien

De første bardehvalene hadde trolig tenner, men disse har gjennom evolusjon blitt omdannet til barder, som følge av dyras matvaner over tid. Det er også gjort funn som kan antyde at de første bardehvalene kan ha hatt både tenner og barder.^[1] De eldste fossile funn som er gjort av barder er omkring 15 millioner år gamle, men siden de relativt myke bardene trolig vanskelig fossiliserer seg, mener forskerne at bardene kan/må ha oppstått tidligere, kanskje alt for omkring 36 millioner år siden.^[2] Dette begrunnes med at det er funnet hodeskaller av utdødde bardehval-lignende hvalarter som er betydelig eldre enn de funn som er gjort av barder. Siden skallen hos bardehvalene skiller seg klart fra skallen hos tannhvaler, antar derfor forskerne at også bardene oppsto mye tidligere.

En teori for hvalenes utvikling av barder er at, når iskappen som nå dekker Antarktis frøs til for omkring 34 millioner år siden^[1], så startet den en prosess som dramatisk påvirket og endret økosystemet i dette området. Temperaturen sank dramatisk og påvirket livet i havet utenfor. Endringen tok omkring 200 000 år^[1] og kan ha gjort det nødvendig for hvalen å utvikle barder for å kunne overleve i et miljø, som i all vesentlighet, etter transformasjonen, besto av enten havlevende smådyr som krill og plankton eller andre predatorlignende sjødyr.^[1]

Taksonomi

Til nå har man regnet fjorten arter med til gruppen av bardehvaler, men i 2003 dukket det opp en ny art som ennå ikke er blitt skikkelig klassifisert. Den har så langt fått det vitenskapelige navnet Balaenoptera omurai, men det er fortsatt uklart om den vil bli allment akseptert som en egen art. Hvalen er et åpenbart en finnhval og er svært like dvergbrydehval, men skiller seg fra denne på flere områder. Blant annet er den fysisk mindre og har klare forskjeller i DNA-profilen.

Familier, slekter og arter

CDTs klassifikasjon^[4]:

Ny klassifisering:

Fylogenien nedenfor er i henhold til CDTs klassifikasjon og er inndelt i femten arter, fordelt på seks slekter i fire familier.

Mysticeti (bardehvaler)
- Balaenidae (retthvaler, retthvalfamilien)
  - Balaena (grønlandshval)
    - Balaena mysticetus (grønlandshval)
  - Eubalaena (retthvalslekten, ekte retthvaler)
    - Eubalaena australia (sørkaper, sørlig retthval)
    - Eubalaena glacialis (nordkaper, nordatlantisk retthval)
    - Eubalaena japonica (stillehavskaper, stillehavsretthval)
- Balaenopteridae (finnhvaler, finnhvalfamilien)
  - Balaenoptera (finnhvalslekten, ekte finnhvaler)
    - Balaenoptera physalus (finnhval)
    - Balaenoptera borealis (seihval)
    - Balaenoptera brydei (brydehval)
    - Balaenoptera edeni (dvergbrydehval, Edens hval)
    - Balaenoptera omurai (Omuras dvergbrydehval)
    - Balaenoptera musculus (blåhval)
    - Balaenoptera acutorostrata (vågehval)
    - Balaenoptera bonaerensis (sørlig vågehval, Antarktis vågehval)
  - Megaptera (knølhvalslekten)
    - Megaptera novaeangliae (knølhval)
- Eschrichtiidae (gråhvaler, gråhvalfamilien)
  - Eschrichtius (gråhvalslekten)
    - Eschrichtius robustus (gråhval)
- Neobalaenidae (dvergretthvaler, dvergretthvalfamilien)
  - Caperea (dvergretthvalslekten)
    - Caperea marginata (dvergretthval)

Fylogenien nedenfor er ifølge Eske Willerslev m. fl. (2009)^[2] og er basert på en molekylær studie av hvalene, der 87 av 89 nålevende arter inngikk. Willerslev påpeker at plasseringen av Megaptera blant Balaenopteridae ikke er avklart og trenger mer forskning.