En konkurranseskytter i USA under det nasjonale mesterskapet i ISSF 300 m rifle liggende i 2013.En juniorskytter i Sveits som trener på baneskyting med en SIG 550. Riflen er utstyrt med hylsefanger for at utkastet ikke skal forstyrre andre skyttere.
Baneskyting kan referere til flere skytedisipliner hvor det skytes fra permanente standplasser og med faste avstander og skytetider fra konkurranse til konkurranse. Som regel har deltakerne hver sin skyteskive og skyter på linje samtidig med andre skyttere. Linjen skytterne ligger på kalles da skytelinje, mens linjen skivene står på kalles skivelinje. Skyteavstandene er typisk oppgitt i runde tall som for eksempel 10, 15, 25, 50, 100, 200 eller 300 meter avhengig av våpentype og disiplin.
Blant de mest kjente formene for baneskyting er de internasjonale pistol- og rifle-disiplinene til International Shooting Sport Federation (ISSF) som i Norge arrangeres av Norges Skytterforbund (NSF). NSF har også noen egne nasjonale programmer for baneskyting med pistol og rifle som har mange likheter til de internasjonale programmene. Den mest populære skytedisiplinen innen baneskyting med rifle i Norge er baneskyting med rifle i Det frivillige Skyttervesen (DFS) hvor det skytes på 100, 200 eller 300 meter avhengig av klasse.[1]
For rifleskyting går man ofte over til å kalle skyteformen for langholdsskyting når holdene går over 300 meter, selv om skyteformen kanskje også oppfyller alle egenskapene til baneskyting. Blant langholdsdisiplinene finner man for eksempel Palma og F-Class hvor det skytes på linje samtidig, på faste avstander mellom 300 og 900 meter og med faste skytetider. Langholdsskyting har imidlertid mye større fokus på ballistikk enn de grenene som vanligvis referes til som baneskyting.
