BTR-3 ble utviklet i 2000–2001 under et internasjonalt samarbeid mellom KMDB (Kharkov Maskinutviklingsbyrå) i Ukraina, ADCOM Manufacturing i Abu Dhabi og Statens vitenskapelig-tekniske senter for artilleri og geværer i Ukraina.
ADCOM koordinerte samarbeidet og tok fram hovedtrekkene i designet. KMDB monterte motoren og drivverket.
BTR-3 kalles også «Vokter».
Teknisk
Vognføreren sitter framme i skroget. Klimaanlegg er standard. Seks fullt utrustede soldater kan tas med. En åpning på hver side av skroget lar infanteristene sitte av. Det er skyteskår og perioskoper på sidene og foran på kjøretøyet. Vognkommandøren har i tillegg et IPZ-3 perioskop.
BTR-3 er utrustet med et enkeltmannstårn med en 30 mm maskinkanon, en 7,62 mm mitraljøse, en 30 mm granatkaster og panservernmissiler. Maskinkanonen har 350 skudd i beredskap. Det bæres 2500 skudd til mitraljøsen, og 29 granater er klare til bruk for granatkasteren. 87 granater i tre magasiner á 29 granater bæres i reserve. Seks røykgranatkastere på tårnet lar vogna raskt legge et røykteppe.
Varianter
BTR-3EI
Versjon for Thailand for tropisk bruk.
Se også
BTR-80 – selv om BTR-3 ligner svært på dette kjøretøyet er det et eget design.
