Ayrton Senna

Ayrton Senna
FødtAyrton Senna da Silva
21. mars 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Maternidade de São Paulo
Død1. mai 1994[5][2][3][4]Rediger på Wikidata (34 år)
Ospedale Maggiore di Bologna, Autodromo Enzo e Dino Ferrari, Bologna
BeskjeftigelseFormel 1-fører, racerbilfører, forretningsdrivende, filantrop Rediger på Wikidata
Utdannet vedColégio São Luís
EktefelleLilian de Vasconcelos Souza
Partner(e)Xuxa (19881990)[6]
Adriane Galisteu (19931994)[7]
SøskenViviane Senna
Leonardo Senna
NasjonalitetBrasil[8]
GravlagtCemitério do Morumbi
UtmerkelserFormula One World Champion (1988)
L'Équipe Champion of Champions (1990)
Formula One World Champion (1990)
Formula One World Champion (1991)
Formel 1-karriere
Sesonger1984-1994
KonstruktørerToleman, Lotus, McLaren, Williams
Verdensmester3 (1988, 1990, 1991)
Løp161
Seiere41
Pallplasseringer80
Pole positions65
Poeng614
Km i ledelse13 430 km
DebutBrasils Grand Prix 1984
Første seierPortugals Grand Prix 1985
Siste seierAustralias Grand Prix 1993
Siste løpSan Marinos Grand Prix 1994
Plassering 1994-
Signatur
Ayrton Sennas signatur

Ayrton Senna da Silva (født 21. mars 1960 i São Paulo, død 1. mai 1994 i Bologna) var en brasiliansk Formel 1-fører. Han ble verdensmester tre ganger for McLaren, i 1988, 1990 og 1991, og anses som en av historiens største Formel 1-førere.[9][10] Han omkom i en voldsom krasj under San Marinos Grand Prix 1994.[11]

Karriere

Senna under Storbritannias Grand Prix 1986.
Senna sitt første verdensmesterskap i 1988, i bilen som dominerte sesongen, McLaren MP4/4.

Senna begynte sin motorsportskarriere i gokart, og tok steget til formelbilracing i 1981. I 1983 vant han det britiske Formel 3-mesterskapet. Han debuterte i Formel 1 for Toleman i 1984, før han året etter gikk til Lotus og vant sitt første løp i Portugals Grand Prix. I 1988 gikk han over fra Lotus til McLaren, hvor han ble teamkollega med regjerende verdensmester Alain Prost. Sammen vant de 15 av 16 Grand Prix-løp det året, og Senna tok sitt første verdensmesterskap. Prost sikret seg mesterskapet i 1989, og Senna vant deretter sitt andre og tredje mesterskap i 1990 og 1991. I 1992 begynte Williams å dominere Formel 1, men i 1993 klarte Senna likevel å vinne fem løp og ta andreplassen i mesterskapet, og sikret seg også et sete i Williams for 1994.

Senna har ofte, både av motorsporteksperter og Formel 1-førere, blitt vurdert som den beste og mest innflytelsesrike Formel 1-føreren gjennom tidene i en rekke avstemninger og rangeringer.[12][13][14][15] Han ble bemerket for sin kvalifiseringshastighet over en enkelt runde, og hadde rekorden for flest pole position fra 1989 til 2006. Han var også anerkjent for sine prestasjoner på vått føre, som i Monaco i 1984, på Estoril i 1985, og på Donington Park i 1993. Han vant Monacos Grand Prix seks ganger, en rekord som fremdeles står. Senna var kontroversiell gjennom hele sin karriere, spesielt for sin turbulente rivalisering med Alain Prost. I Japans Grand Prix i 1989 og 1990 var det kollisjoner mellom Senna og Prost som avgjorde hvem som vant løpet, og begge løpene var bestemmende for førermesterskapet det året.

Imola 1994

Kart over Imola-banen slik den var i 1994, med Tamburello-svingen markert med en sirkel.

Etter å ha fått en dårlig start på 1994-sesongen, hvor den nye stjernen Michael Schumacher hadde vunnet sesongens to første løp, håpet Senna å finne tilbake til vinnerformen i San Marinos Grand PrixImola-banen. I syvende runde av løpet mistet Senna kontrollen over bilen i over 300 km/t i Tamburello-svingen, og krasjet inn i en betongmur i 218 km/t. Livet sto ikke til å redde, og han ble erklært død på sykehuset i Bologna.

Etter Sennas død erklærte myndighetene tre dagers landesorg i Brasil. Om lag tre millioner mennesker gikk ut i gatene for å hedre Senna. Alain Prost, Damon Hill, Emerson Fittipaldi og Rubens Barrichello var blant bårebærerne.[trenger referanse] En av de viktigste motorveiene i Rio de Janeiro ble oppkalt etter ham; «Avenida Ayrton Senna». Han er begravet på Cemitério do Morumbi i hjembyen São Paulo.

Hendelsene på Imola-banen førte til at FIA satte større fokus på sikkerhet. I tillegg til at F1-sirkuset mistet sin kanskje største stjerne denne dagen, hadde også den unge østerrikeren Roland Ratzenberger omkommet under kvalifiseringen dagen før. Etter Ayrton Sennas dødsfall skulle det gå over 20 år før neste gang en ulykke under et Formel 1-løp fikk dødelig utgang, da Jules Bianchi døde etter skader han pådro seg i Japans Grand Prix 2014.[16]

Etter hans død ble det kjent at Senna brukte flere millioner av sin egen formue på fattige barn i Brasil.[17] Like før sin død la han også grunnlaget for en organisasjon for utvikling og utdanning av fattige barn, som senere ble Instituto Ayrton Senna.[18] Han var også en troende katolikk.[19]

Etterforskning

Den 13. april 2007 avga Italias høyesterett en dom (nummer 15050) der det blant annet sto at «det er fastslått at ulykken var forårsaket av svikt i rattstammen. Denne svikten var forårsaket av dårlig utførte modifikasjoner på rattstammen. Ansvaret for dette ligger hos Patrick Head».[trenger referanse] Head ble imidlertid ikke arrestert fordi den italienske foreldelsesfristen for forsettlig drap var 7 år og 6 måneder, og dommen ble avsagt 13 år etter ulykken

I tiltalen var det lagt vekt på at bilens rattstamme hadde brukket der modifikasjonene hadde blitt gjort. Påtalemyndigheten hevdet at rattstammen hadde sviktet og forårsaket kollisjonen. Williams-teamet innrømmet denne feilen, men de mente at svikten skjedde på grunn av kollisjonen, og ikke før kollisjonen. I forkant av San Marinos Grand Prix hadde Senna angivelig bedt teamet sitt om å endre rattstammen for å gi ham mer plass i sittebrønnen (cockpit). Patrick Head og Adrian Newey valgte derfor å modifisere styrestammen ved å sveise på en ekstra del. Modifikasjonen ble utført på den måten fordi de ikke hadde nok tid til å lage en helt ny stamme før løpsstart.

I boken sin innrømmer Adrian Newey at "uansett om rattstammen forårsaket ulykken eller ikke, er det ingen tvil om at det var et dårlig design som aldri burde fått lov til å havne på bilen."

Flere etterforskere har gjennomført analyser av onboard-videoen som sporet rattets bevegelser til Sennas Williams under løpet. Den gule knappen på Sennas ratt roterte i en fast bue i de foregående VM-rundene, og hele Imola-helgen. De siste sekundene før ulykken bevegde denne gule knappen seg flere centimeter utenfor sin normale bane, noe som kan indikere en brutt rattstamme.

Resultater

Fullstendige Formel 1-resultater

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Plass Poeng
1984 Toleman
Group Motorsport
Toleman
TG183B
Hart
415T 1,5 L4 T
BRA
Ret
RSA
6
BEL
6
SMR
DNQ
9. 13
Toleman
TG184
Hart
415T 1,5 L4 T
FRA
Ret
MON
2[a]
CAN
7
DET
Ret
DAL
Ret
GBR
3
GER
Ret
AUT
Ret
NED
Ret
ITA
 
EUR
Ret
POR
3
1985 John Player Special
Team Lotus
Lotus
97T
Renault
EF15 1,5 V6 T
BRA
Ret
POR
1
SMR
7
MON
Ret
CAN
16
DET
Ret
FRA
Ret
GBR
10
GER
Ret
AUT
2
NED
3
ITA
3
BEL
1
EUR
2
RSA
Ret
AUS
Ret
4. 38
1986 John Player Special
Team Lotus
Lotus
98T
Renault
EF15B 1,5 V6 T
BRA
2
ESP
1
SMR
Ret
MON
3
BEL
2
CAN
5
DET
1
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
2
HUN
2
AUT
Ret
ITA
Ret
POR
4
MEX
3
AUS
Ret
4. 55
1987 Camel
Team Lotus Honda
Lotus
99T
Honda
RA166E 1,5 V6 T
BRA
Ret
SMR
2
BEL
Ret
MON
1
DET
1
FRA
4
GBR
3
GER
3
HUN
2
AUT
5
ITA
2
POR
7
ESP
5
MEX
Ret
JPN
2
AUS
DSQ
3. 57
1988 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/4
Honda
RA168E 1,5 V6 T
BRA
DSQ
SMR
1
MON
Ret
MEX
2
CAN
1
DET
1
FRA
2
GBR
1
GER
1
HUN
1
BEL
1
ITA
10
POR
6
ESP
4
JPN
1
AUS
2
1. 90 (94)
1989 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/5
Honda
RA109A 3,5 V10
BRA
11
SMR
1
MON
1
MEX
1
USA
Ret
CAN
7
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
1
HUN
2
BEL
1
ITA
Ret
POR
Ret
ESP
1
JPN
DSQ
AUS
Ret
2. 60
1990 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/5B
Honda
RA109E 3,5 V10
USA
1
BRA
3
SMR
Ret
MON
1
CAN
1
MEX
20
FRA
3
GBR
3
GER
1
HUN
2
BEL
1
ITA
1
POR
2
ESP
Ret
JPN
Ret
AUS
Ret
1. 78
1991 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/6
Honda
RA121E 3,5 V12
USA
1
BRA
1
SMR
1
MON
1
CAN
Ret
MEX
3
FRA
3
GBR
4
GER
7
HUN
1
BEL
1
ITA
2
POR
2
ESP
5
JPN
2
AUS
1[a]
1. 96
1992 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/6B
Honda
RA121E 3,5 V12
RSA
3
MEX
Ret
4. 50
McLaren
MP4/7A
Honda
RA122E/B 3,5 V12
BRA
Ret
ESP
9
SMR
3
MON
1
CAN
Ret
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
2
HUN
1
BEL
5
ITA
1
POR
3
JPN
Ret
AUS
Ret
1993 Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/8
Ford
HBE7 3,5 V8
RSA
2
BRA
1
EUR
1
SMR
Ret
ESP
2
MON
1
CAN
18
FRA
4
GBR
5
GER
4
HUN
Ret
BEL
4
ITA
Ret
POR
Ret
JPN
1
AUS
1
2. 73
1994 Rothmans
Williams Renault
Williams
FW16
Renault
RS6 3,5 V10
BRA
Ret
PAC
Ret
SMR
Ret
MON
 
ESP
 
CAN
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
HUN
 
BEL
 
ITA
 
POR
 
EUR
 
JPN
 
AUS
 
NC 0


Noter

  1. ^ a b Løpet ble stoppet før 75% av løpsdistansen var fullført, og hver poengplass ble derfor tildelt halvparten av det normale antall poeng.

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ayrton_Senna[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id senna-ayrton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1948206, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 1246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121422741, data.bnf.fr, besøkt 5. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www1.folha.uol.com.br[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ revistaquem.globo.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Ayrton Senna Top Gear Tribute». Top Gear, serie 15, episode 5. BBC. 25. juli 2010. 
  10. ^ «Formula 1's greatest drivers. Number 1: Ayrton Senna». BBC. 20. november 2012. Besøkt 4. august 2016. 
  11. ^ http://www.independent.co.uk/news/people/obituary-ayrton-senna-1433227.html. 
  12. ^ «Formula 1's Greatest Drivers - AUTOSPORT.com - Ayrton Senna». F1greatestdrivers.autosport.com. Besøkt 5. august 2016. 
  13. ^ «Drivers vote Senna the greatest ever - F1 news». Autosport.Com. 10. desember 2009. Besøkt 5. august 2016. 
  14. ^ «Alonso voted best driver». Sify.com. 23. juli 2010. Besøkt 5. august 2016. 
  15. ^ «Formula 1's greatest drivers. Number 1: Ayrton Senna». BBC Sport. 20. november 2012. Besøkt 5. august 2016. 
  16. ^ «F1 driver Jules Bianchi dies from crash injuries». BBC. 18. juli 2015. Besøkt 18. juli 2015. 
  17. ^ «Ayrton Senna». formula1.com. Formula One Administration. Besøkt 5. august 2016. 
  18. ^ «Instituto Ayrton Senna: Gone but not forgotten». The Daily Telegraph. 2. februar 2008. Besøkt 5. august 2016. 
  19. ^ «Ayrton Senna: The Faith Of The Man Who Could Drive On Water». The Huffington Post. 1. august 2011. Besøkt 5. august 2016. 

Eksterne lenker