Avtalen om det åpne luftrom (engelsk: Treaty on Open Skies (OS)) er en internasjonal avtale som trådte i kraft 1. januar 2002, og som har 34 medlemsland. Den etablerer et program for ubevæpnede overvåkingsfly over deltakerlandenes territorier.

Traktaten er utformet for å fremme gjensidig forståelse og tillit ved å gi alle deltakere, uavhengig av størrelse, en direkte rolle i å samle inn informasjon om militære styrker og aktiviteter som berører dem. Avtalen om det åpne luftrom er en av de mest omfattende internasjonalt avtaler for å fremme åpenhet og innsyn i militære styrker og aktiviteter. 

Den ble fremforhandlet av medlemmer av NATO og Warszawapakten, og ble undertegnet i Helsingfors 24. mars 1992. For at avtalen skulle tre i kraft måtte Russland og Belarus ratifisere. Det skjedde først i 2001, derfor trådte avtalen i kraft først i 2002.^[1]

De 34 medlemmer av avtalen om det åpne luftrom er: Belarus, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Canada, Kroatia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tyrkia, Ukraina og Storbritannia. Kirgisistan har signert, men ennå ikke ratifisert. Canada og Ungarn er depositarer av traktaten i anerkjennelse av deres spesielle bidrag i prosessen fram til avtalen om det åpne luftrom.^[2]

Åtte stater har sluttet seg til traktaten siden ikrafttredelsen: Finland, Sverige, Latvia, Litauen, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Estland og Litauen.

Avtalen om det åpne luftrom dekker territorium over land som er medlem og utøver suverenitet, inkludert land, øyer, interne farvann og territorialfarvann. Avtalen angir at hele territoriet til et medlemsland skal være tilgjengelig for observasjon.

• Treaty on Open Skies. www.osce.org
• Konvensjonelle våpen. regjeringen.no