Monterrosos mor var fra Honduras og hans far var fra Guatemala. I 1936 valgte hans familie å bosette seg permanent i Guatemala by, der han skulle bli boende til tidlig voksen alder. Her ga han ut sine aller første korte historier og begynte sitt arbeid mot diktatur Jorge Ubico. Til dette formål grunnla han avisen El Espectador sammen med en gruppe andre forfattere.
Monterroso ble arrestert for opprørsk virksomhet og sendt i eksil til Mexico by i 1944 for sin motstand mot det diktatoriske regimet. Kort tid etter sin ankomst til Mexico, triumferte den revolusjonære regjeringen til Jacobo Arbenz med å styrte regimet til Ubico i Guatemala, og Monterroso ble tildelt en mindre post ved den guatemalanske ambassaden i Mexico. I 1953 flyttet han for en kort periode til Bolivia etter å ha blitt navngitt som Guatemalas konsul i La Paz. Han flyttet til Santiago de Chile i 1954, da Arbenzs regjering ble styrtet med hjelp fra en nordamerikansk intervensjon.
I 1956 returnerte Monterroso definitivt til Mexico by, hvor han ville var medskribent for ulike faglige og redaksjonelle innlegg og han utførte sitt arbeid som manusforfatter for resten av livet. I 1988 mottok Augusto Monterroso den høyeste ære den meksikanske regjeringen kan skjenke utenlandske embetsmenn, nemlig Águila Azteca, (Order of the Aztec Eagle). Han ble også tildelt den spanske Fyrsten av Asturias' pris for litteratur i 2000. I 1997 ble Monterroso tildelt Guatemalas nasjonale pris i litteratur for sitt arbeid.
